Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring overnevnte rapport med frist til 21. mai med å avgi høringssvar.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har både Regionale helseforetak og Helseforetakene som medlemmer, i tillegg til virksomheter innenfor produksjon av ortopediske hjelpemidler. Vårt høringssvar vil primært dreie seg om det som omhandler ortopediske hjelpemidler. Noen av disse virksomhetene vil også avgi egne høringssvar.

Det stilles i rapporten spørsmål ved om dagens ordning for formidling av ortopediske hjelpemidler sikrer effektiv forvaltning og god kostnadskontroll, og det foreslås at dette evalueres nærmere. Det drøftes også mulige tiltak for som for eksempel å flytte ansvaret til spesialisthelsetjenesten, eller innføring av egenandeler og maksimalsatser.

Et tilsvarende forslag om overføring av finansieringsansvaret for denne type hjelpemidler til spesialisthelsetjenesten ble lagt frem i Holte-utvalget i 2010 (NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering). Utvalgets mindretall (utvalgsleder Arne Holte) støttet ikke forslaget. Begrunnelsen var at det kunne føre til at det primært legges til grunn en vurdering av den helsemessige effekten av hjelpemiddelet. Denne kan tenkes å avvike fra en vurdering der en legger hovedvekt på hvorvidt hjelpemiddelet vil redusere funksjonsnedsettelsen for eksempel i en yrkessammenheng eller utdanningssituasjon. Spekter støttet denne vurderingen i høringssvaret. Fra vårt ståsted er dette viktig ut fra et arbeidslivsperspektiv. Vi ser heller ikke nå at overføring av ansvaret til spesialisthelsetjenesten nødvendigvis er den beste løsningen.

I den siste rapporten foreslås en evaluering av dagens ordning, og det drøftes alternative tiltak for bedre kostnadskontroll, uten at utvalget tar stilling til disse. Dette begrunnes med en økning i behovet i tråd med demografisk utvikling. Fra Spekters side ser vi at det kan være ønskelig med en evaluering av dagens ordning. Det er da viktig å synliggjøre om det er manglende systemer for kostnadskontroll som er problemet, eller om det er et reelt økt behov for ortopediske hjelpemidler. Hvis det er det siste, er det et finansieringsproblem, ikke et kostnadskontrollproblem.

I utvalgets rapport nevnes tiltak som egenandeler og maksimalsatser. Spekter støtter generelt at det gjøres en vurdering av denne type tiltak, også på hjelpemiddelområdet. Egenandeler vil kunne bidra til finansieringen på et område med økende kostnader, og det vil kunne ha en etterspørselsdempende effekt.  Samtidig er det ikke gitt at dette er et område med overforbruk av tjenester. Etterspørselen begrenser i noen grad seg selv. Ortopediske hjelpemidler er ikke noe man benytter uten at det er strengt tatt nødvendig. Egenandeler vil være best egnet hvis kostnadsøkningen skyldes unødvendig standardheving, og mindre egnet hvis det skyldes et økt reelt behov.