Høringssvar: NOU 2017:4 Delingsøkonomien - muligheter og utfordringer
Vi viser til mottatt høringsbrev datert 07.02.2017 om delingsøkonomiutvalgets rapport NOU: 2017:4 Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer. Utvalget har utredet blant annet konsekvenser for arbeidslivet av delingsøkonomien, reguleringer i markeder der delingsøkonomien er særlig framtredende, forbrukernes stilling i delingsøkonomien og skattemessige forhold.
Innledning
Som rapporten viser har delingsøkonomien potensial til å skape positive endringer for norsk økonomi. For det første kan delingsøkonomien bidra til økt konkurranse som kan føre til lavere priser og større tilbud av produkter og tjenester. Dette kommer forbrukerne til gode. Økt konkurranse gjennom delingsøkonomien kan også stimulere til innovasjon, bruk av ny teknologi, og nye forretningsmodeller både hos nye virksomheter og det etablerte næringslivet. Delingsøkonomien kan dermed bidra til økt velferd ved at ressursene i samfunnet brukes mer effektivt, både gjennom økt konkurranse, innovasjon og nye forretningsmodeller. Når for eksempel to naboer kan dele en bil istedenfor å eie hver sin bil så kan samfunnet bruke sparte ressurser på andre ting. Ikke er deling bare gunstig for personlig økonomi og velferden, men den kan også være gunstig for miljøet.
Samtidig kan delingsøkonomien representere noen utfordringer. Utvalget har grundig redegjort for og vurdert slike utfordringer som kan deles i tre hovedtema; arbeidsrettslige forhold, skattemessige forhold og forbrukerhensyn.
Siden Spekter er en arbeidsgiverforening, er det mest naturlig for oss å særlig fokusere på vurderingene rundt konsekvenser for arbeidslivet i vårt høringssvar. Spekter støtter flertallets vurdering om at det ikke er behov for endringer i arbeidstakerbegrepet. I tillegg støtter Spekter de vurderinger som er gjort knyttet til viktigheten av at konkurransen skjer på likeverdige vilkår.
Konsekvenser for arbeidslivet
Spekter vil understreke utvalgets vurdering om at rammebetingelsene i arbeidslivet påvirker blant annet virksomhetenes valg av forretningsmodell og tilknytning av ansatte og oppdragstakere. Spekter mener at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er viktig at rammebetingelsene for virksomhetene utformes slik at det støtter opp om ønske om å ha faste ansatte i hele stillinger. Det betyr at det må være fleksibilitet nok innenfor disse trygge rammene til at fast ansettelse velges framfor andre tilknytningsformer.
Arbeidstidsutvalgets forslag om nye bestemmelser om arbeidstid er et skritt på veien for å sikre fleksibilitet nok, blant annet ved at det blir lovlig å arbeide til kl. 23.00. Dette relativt beskjedne forslaget om å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene til nye behov i arbeidslivet, ble imidlertid møtt med massiv motstand fra arbeidstakersiden. Det kan bli krevende å finne gode reguleringer dersom man ikke er villig til å justere dagens regelverk i tråd med behovene i arbeidslivet. Det øker også faren for at det etableres andre tilknytningsformer enn fast ansettelse i arbeidslivet. Disse sammenhengene kan med fordel understrekes og forsterkes framover.
Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven – kapittel 5
Spekter mener at vi bør beholde dagens regulering av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Vi støtter derfor flertallets hovedkonklusjon om at det ikke er behov for endringer i arbeidstakerbegrepet.
Grensedragningen for arbeidstakerbegrepet er fastlagt gjennom omfattende rettspraksis. Spekter støtter flertallet på at det ikke vil gi en bedre løsning med et forsøk på en uttømmende liste i loven for hva som utgjør en arbeidstaker. Dette vil være dårlig lovgivningsteknikk, og heller ikke gi den fleksibiliteten til å verne personer som faktisk er arbeidstakere i delingsøkonomien.
Arbeidstakerbegrepet fikk sin nåværende definisjon allerede på 1930-tallet, og begrepet har vist seg å være dynamisk og dekkende frem til i dag. Utvalget peker på gode argumenter for å beholde arbeidstakerbegrepet slik det er i dag.
Spekter støtter utvalget i at utviklingen bør følges nøye framover. Dette bør etter vårt syn skje i tre-partssamarbeidet. Vi viser i den forbindelse til LO, YS, Unio og Akademikernes brev til Erna Solberg 6. februar 2017, hvor de uttrykker bekymring for at delingsøkonomien utfordrer det velorganiserte arbeidslivet og velferdssamfunnet som vi har i Norge. Brevet viser at det er behov for tett og nær dialog mellom partene og myndighetene framover, for å sikre felles forståelse av de utfordringer delingsøkonomien gir. Digitalisering og nye forretningsmodeller vil trolig påvirke de fleste former for virksomhet utover det vi i dag omtaler som delingsøkonomi. Det er derfor viktig at man ved eventuelle reguleringer for delingsøkonomien vurderer dette også i et mer langsiktig utviklingsperspektiv for å sikre den nødvendige fleksibilitet i arbeidslivsreguleringene. I et trepartssamarbeid kan det være rom for å ta initiativ for å forenkle, og tilpasse reguleringer og samarbeidet mellom partene til nye forretningsområder, jobber og arbeidsmåter.
Lønnsdannelsen og trepartssamarbeid
Som utvalget påpeker er det norske arbeidslivet i dag velorganisert og preges av lav arbeidsledighet sammenliknet med de fleste andre land i Europa. Koordinerte lønnsforhandlinger og trepartssamarbeidet står sentralt. Det er viktig å ivareta det grunnlaget som er bygget opp over mange år i den norske arbeidslivsmodellen.
Spekter deler bekymringen til utvalget om at delingsøkonomien, hvis den får et betydelig omfang, kan føre til lavere organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og på sikt svekke grunnlaget for en koordinert lønnsdannelse og partssamarbeid.
Spekter vil understreke viktigheten av høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Høy organisasjonsgrad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og små inntektsforskjeller. Både partene og myndighetene må støtte opp om koordineringen.
Konkurransepolitikk i lys av delingsøkonomi
Delingsøkonomienes nedslagsfelt er i stadig utvikling, men utvalgets vurderinger knyttet til markedsmessige forhold er begrenset til særlig å omfatte sektorene transport og overnatting. Innovasjon og utvikling innenfor disse, og andre sektorer, kan bidra til å utvikle og effektivisere tradisjonelle virksomheter. Samtidig er det vesentlig at konkurransen skjer på likeverdige vilkår, ved at lønns- og arbeidsvilkår ikke senkes, slik mindretallet gir uttrykk for.
Skattemessige forhold
Utvalget beskriver grunnidéen i delingsøkonomien om at samme kapitalgjenstand kan brukes både i husholdningen og i økonomisk aktivitet. Derfor sies det at det i delingsøkonomien kan være mer et spørsmål om aktørene er oppmerksomme på om de kommer inn under opplysningsplikten til Skatteetaten, enn om det i prinsippet foreligger en opplysningsplikt. Utvalget ser deretter på løsning for å pålegge delings- og formidlingsselskapene en opplysningsplikt om oppdragstakernes og deres inntekter, som kan brukes til å fylle ut skattemeldingen på forhånd. Betaling for delingsoppdrag skjer digitalt og registreres av selskapet, og rapportering til skattemyndighetene er derfor mulig rent teknisk. Utvalget mener det bør være obligatorisk for delingsøkonomiselskapene å rapportere inntekter.
Spekter støtter utvalgets anbefaling. Et seriøst og velfungerende arbeidsliv er viktig for å kunne sikre et godt arbeidsmiljø for arbeidstakerne og mest mulig like konkurransevilkår mellom bedriftene. Det gir derfor en uheldig effekt hvis nivået på skatter og avgifter gir særskilte fortrinn til noen aktører.