Vi viser til høringsbrev datert 23.3.2017 om NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann II-utvalget).

Arbeidsgiverforeningen Spekters svar har som utgangspunkt de kommende demografiske endringene, arbeidskraftutfordringene og betydningen dette har for velferdsstatens fremtidige bærekraft. Analysene fra begge Brochmann-utvalgene viser i tillegg at høy innvandring kan utfordre grunnlaget for en bærekraftig velferdsstat, hvis man ikke lykkes med integrering og høyere yrkesdeltakelse for denne delen av befolkningen.

Vi deler mange av de vurderingene som er gjort i de to nevnte utvalgene. Hovedfokus i den siste utredningen er konsekvenser av flyktningeinnvandring. Det understrekes at det er viktig å holde fast på de prinsipielle forskjellene på arbeidsinnvandring og flyktningeinnvandring. Vi er enig i det, samtidig som de langsiktige konsekvensene av de to typene innvandring kan ha mange likhetstrekk.

Spekter er enig i det utvalget sier om betydningen av «arbeidslinja» for å opprettholde den norske samfunnsmodellen. Høy sysselsetting sikrer verdiskaping og bidrar til å finansiere velferdsstaten. Utvalget viser til de tre hovedgrepene som ble anbefalt i NOU:7 med aktivisering, kvalifisering og tilrettelegging, og at de fortsatt er aktuelle. Fra vårt ståsted er det særlig viktig at det satses på kvalifiseringssporet. Vi støtter derfor utvalgets vurdering av at det er nødvendig å legge større vekt på utdanning og kvalifisering som ledd i en langsiktig integrasjonsstrategi.

Vi viser i den sammenheng også til Cappelen-utvalgets vurderinger (NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk). Spekter støttet Cappelen-utvalgets konklusjon om at kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid. Vi mente også at en generell reduksjon i lønnsnivåene ikke er en riktig løsning for å øke jobbmuligheter til flyktninger. Lønnsdannelsen er partenes ansvar og det kan være nyttig å se på løsninger som kombinerer lønnet arbeid og opplæring for å få flyktninger i arbeid. I dette ligger også at partene for eksempel kan vurdere å utvikle lønnssystemer etter mønster av lærlingeordningene, hvor lønnsnivå og opplæring ses i nær sammenheng.

Spekter har mange medlemsbedrifter med en høy andel innvandrere blant de ansatte, og hvor det arbeides kontinuerlig med integrering og rekruttering fra disse delene av befolkningen. Våre medlemmers erfaring er at integrering fungerer best der det er et reelt behov for den arbeidskraften og kompetansen innvandrere kan tilby. Det vi nå ser er at det ofte er for lav kompetanse i forhold til de behovene arbeidsgiver har, eller at innvandrere i en periode ikke er like produktive som andre ansatte. For at det skal være aktuelt å ta inn denne type arbeidskraft, må det være opplæringsordninger som finansieres, enten gjennom lønnstilskudd eller, som nevnt over, etter mønster av lærlingeordninger.

Arbeidslivet spiller en sentral rolle i en vellykket integrering, og Spekter har signert en samarbeidserklæring med de andre partene i arbeidslivet og myndighetene om en del premisser for arbeidet med integrering i arbeidslivet. Kvalifisering og satsing på kompetanse skal fortsatt være hovedstrategien i inkluderingsarbeidet. Her skal partene arbeide for at det fremskaffes flere og varierte tiltaksplasser i arbeidslivet. Formålet er at flyktninger får relevant arbeidstrening og jobb.

Avtalen omfatter også etableringen av et såkalt «hurtigspor» hvor flyktninger med relevant kompetanse raskere kan komme i arbeid. Hurtigsporet har så langt hatt relativt liten effekt. Det bør gjennom trepartssamarbeidet og topartssamarbeidet på virksomhet ses på hva som kan gjøres for å få dette til å fungere bedre.