Vi viser til høringsbrev datert 12. oktober 2017 med forslag til lov og forskrift som en oppfølging av forslagene i NOU 2016:12 Ideell opprydding.

Det er grunnleggende for Spekter at det er like konkurransevilkår for alle aktører, kommersielle og ideelle. Vi ser de ideelle virksomhetene som svært viktige bidragsytere i det offentlige velferdstjenestetilbudet, men vi ser ikke behov for særbehandling av ideelle virksomheter. Det er innholdet og kvaliteten på tjenestetilbudet som må være det avgjørende, ikke organisasjonsform eller formålsparagraf. Dette må ligge til grunn når de fremtidige rammebetingelsene og kompensasjonsordninger utformes.

Et annet sentralt spørsmål for Spekter er at overgangen til mer bærekraftige pensjonsordninger fortsetter. Eventuelle kompensasjonsordninger må ikke bidra til å bremse dette. Videre mener vi at det må være helt klart at det er nye rammebetingelser som gjelder. Rammevilkårene er nå tydeliggjort, dvs at alle kostnader skal gjenspeiles i avtalene og det vil ikke være forutsetninger om offentlig tjenestepensjon i avtalene som nå inngås fremover.

Vi forstår det slik at lovutkastet i hovedsak er i tråd med utvalgets forslag når det gjelder hva som kompenseres og opptjeningstid, dvs at det kompenseres for historiske pensjonskostnader knyttet til opptjeningstid før 2010.

Hippe-utvalget konkluderte med at det tidligere har vært en omforent forståelse mellom partene at virksomhetene skulle ha offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Dette har gradvis falt bort på 2000-tallet med anbud, konkurranse og nye avtaleformer. Som nevnt i vårt høringssvar til NOUen kan det sikkert diskuteres i hvilken grad det har vært en omforent forståelse og når denne forståelsen falt bort. Det kan også diskuteres om leverandørene «burde ha visst» bedre og innført nye pensjonsordninger tidligere. Her vil nok svarene variere avhengig av sektor, og om vi spør bestillersiden eller leverandørsiden. Vi har fra Spekters side ikke innvendinger til at utvalgets forslag nå legges til grunn i lovforslaget, dvs at det kompenseres for opptjeningstid før 2010. 

Lovutkastet legger seg også på utvalgets forslag om hvem som kompenseres (virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte barnevernstjenester og spesialisthelsetjenester). Dvs tjenester som sykehustjenester, rusbehandling (TSB), psykisk helsevern og spesialisert rehabilitering. Virksomheter som holdes utenom er som nevnt i NOUen blant annet de tolv ideelle på langsiktige driftsavtaler, virksomheter i SPK mv. Hippe-utvalgets begrunnelse for å holde de tolv utenfor var at de får dekket pensjonsutgiftene gjennom de regionale helseforetakene, og behandles dermed som en integrert del av det offentlige helsevesenet. Det foreligger fortsatt ikke noen konkret liste over hvem som omfattes. Av Spekters medlemmer antas det blant annet å være virksomheter innenfor rehabilitering.

Den store forskjellen mellom utvalgets forslag og departementets høringsforslaget ligger i hvordan kompensasjonen gis. Utvalget foreslo en årlig dekning ved overføring av pensjonsrettighetene til SPK. Utvalget mente dette ville gi minst administrasjon. Et flertall av høringsinstansene (også Spekter) støttet denne modellen, fordi den fremstod som administrativ enkel. Departementet foreslår nå også en modell med årlig dekning, men de vurderer SPK-alternativet som «atskillig mer krevende administrativt enn det utvalget har lagt til grunn».  Departementet foreslår derfor en modell med refusjon av årlig premie til KLP.

Spekter deler departementets vurdering av at en årlig dekning av pensjonspremier er bedre enn et engangsoppgjør. Dette fordi det er en risiko for ikke å treffe godt på anslagene for den fremtidige utviklingen. Begrunnelsene for å velge en KLP-løsning fremfor en SPK-løsning er vi mer usikre på. Samtidig er det vanskelig for Spekter å vurdere detaljene når det gjelder administrative konsekvenser, hvor det henvises til vurderinger fra KLP og SPK. Vi forutsetter uansett at den modellen som velges ikke medfører konkurransemessige vridninger mellom aktørene.

Departementet legger til grunn at statsstøttereglene ikke er til hinder for den foreslåtte løsningen. Spekter har ikke synspunkter på dette, men vi deler vurderingen av at en formell notifikasjon av tilskuddsordningen for sikkerhets skyld bør forelegges ESA. Det ville være uheldig om en ordning iverksettes, og så i neste omgang ikke godkjennes av ESA, slik at tilskuddene eventuelt må tilbakebetales.