Vi viser til mottatt høringsbrev datert 27. juni 2017.

Arbeidsgiverforeningen Spekter vil understreke viktigheten av at norsk arbeidsliv er preget av seriøse aktører, høy organisasjonsgrad, god tariffavtaledekning og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Dette er viktig ikke bare for arbeidstakerne, men også for å sikre at bedriftene har mest mulig like konkurransevilkår.

Innenfor rammene av norsk lovgivning, er det avtalefrihet i de individuelle arbeidsforholdene. Arbeidstakerne står i tillegg fritt til å organisere seg, og gjennom sin fagforening fremme krav om tariffavtale. For å få et mest mulig seriøst og velfungerende arbeidsliv er det iverksatt en rekke tiltak og ett av disse er muligheten til å allmenngjøre en tariffavtale der lovens formål er: .. å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

Terskelen for allmenngjøring må imidlertid være svært høy. Et allmenngjøringsvedtak innebærer et betydelig inngrep i allerede lovlig fastsatte arbeidsavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Et alternativ til allmenngjøring er en nasjonal lovbestemt minstelønn. Mange europeiske land har valgt en slik sosial minstesikring og dette har også vært debattert i Norge. Spekter har så langt ikke gitt tilslutning til en nasjonal minstelønn. Dette fordi vi mener det vil kunne svekke oppslutningen om det organiserte arbeidslivet som vi ser som et helt vesentlig element i den norske modellen. Det er imidlertid en risiko for at en for lite kritisk bruk av allmenngjøring vil forsterke argumentene for nasjonal lovbestemt minstelønn som alternativ til allmenngjøring.

Det er ingen tvil om at utelivsbransjen er en bransje med utfordringer knyttet til ambisjonen om et mest mulig seriøst og velfungerende arbeidsliv. Arbeidslivets parter sammen med regjeringen har derfor også iverksatt et eget bransjeprogram for å bedre forholdene i utelivsbransjen. Dette er imidlertid ikke noen ny problemstilling og ikke direkte knyttet til det mer åpne arbeidsmarkedet vi fikk som følge av EØS-avtalen.

Innen det området allmenngjøringen er ment å dekke arbeider det ca 95.000 arbeidstakere. Området er både preget av lav tariffdekning og lav organisering. Ved meklingen om den overenskomsten som kreves allmenngjort i 2016 ble det meldt plassoppsigelse for ca 8.000 arbeidstakere, noe som gir et bilde av den svært lave organisasjonsgraden.

Det er i seg selv betenkelig at en tariffavtale som omfatter under 10 % av de som arbeider i en bransje skal allmenngjøres. Den lave organisasjonsgraden innebærer en risiko for at overenskomsten som kreves allmenngjort ikke gir et riktig bilde av hva som er gjengs lønnsnivå i bransjen. Selv om dette utvilsomt er en bransje preget av et lavt lønnsnivå, er ikke formålet med allmenngjøring å justere opp lønnsnivået i en bransje, selv om dette lønnsnivået kan synes lavt, formålet er likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere.

I forslaget til allmenngjøring av herværende overenskomst foreslås allmenngjort en rekke lønnssatser knyttet til bl.a. ansiennitet og kvalifikasjoner. En så omfattende allmengjøring savner begrunnelse og vil også vanskeliggjøre kontrolloppgavene ved en eventuell allmenngjøring.

Et særskilt forhold som er spesielt i utelivsbransjen er at fastlønnsnivået i deler av bransjen, og for noen av de ansatte, kan være lavt, men forutsettes supplert med tips fra gjestene. Dette tilsier også at den satsen som eventuelt allmenngjøres må være lav.

Videre kreves allmenngjort fratrekk i lønn for innkvartering i bedriften. Vi viser i den forbindelse til de betenkninger ESA tidligere har fremført vedrørende EØS-avtalens prinsipper for minstelønn.

Allmenngjøringsloven har særskilte regler knyttet til informasjons- og påseplikt og solidaransvar. Reglene inntrer for alle oppdragsgivere i en kontraktkjede, men er ikke ment å gjelde for den som bestiller selve produktet. Regelverket er imidlertid lite tilpasset den type bransje som dette allmenngjøringskravet eventuelt vil gjelde for og det kan være noe uklart i hvilke tilfeller f.eks. solidaransvar inntrer og når det ikke inntrer. Dette er forhold som må klarlegges før man eventuelt fatter vedtak om allmenngjøring, da konsekvensene av et slikt solidaransvar er svært store.

Den bransjen det kreves allmenngjøring for (overnattings-, serverings- og cateringsvirksomheter) er en bransje som kan være vanskelig å avgrense. Bl.a. har departementet nå sett det som nødvendig å sende på høring nye regler som innebærer en klargjøring av virkeområdet for regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen.

Før det eventuelt kan fattes vedtak om allmenngjøring for denne bransjen må det derfor være helt klarlagt hva som er virkeområdet for allmenngjøringen.

Riksrevisjonen har undersøkt regjeringens innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet og avga i juni i fjor en rapport om dette til Stortinget. Riksrevisjonen er kritisk til det arbeidet som er gjennomført og uttaler bl.a. at: myndighetene har store utfordringer med kontroll og reaksjoner mot stadig grovere og økende omfang av kriminelle forhold som følge av et grenseløst arbeidsliv med utvidelsen av EU og Schengen-samarbeidet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter.

Riksrevisjonen er særlig kritisk til Arbeidstilsynets kompetanse, samarbeidet mellom statlige etater og hvordan slike saker prioriteres av politiet. Dersom forholdene i utelivsbransjen skal bedres er det viktigste å ta tak i disse forholdene.

Spekter kan ikke gi tilslutning til det foreliggende forslaget om allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringsvirksomheter. Begrunnelsen for allmenngjøring er i for liten grad knyttet til de formål som følger av allmenngjøringsloven.

Et allmenngjøringsvedtak innebærer et betydelig inngrep i allerede lovlig fastsatte arbeidsavtaler og den begrunnelsen som er gitt for allmenngjøring i dette tilfellet forsvarer etter Spekters syn ikke et slikt inngrep.

Spekter vil understreke viktigheten av at vi i denne bransjen, som i resten av norsk arbeidsliv, selvfølgelig må arbeide for et mest mulig seriøst og velfungerende arbeidsliv. Den arbeidslivskriminaliteten vi ser i utelivsbransjen må bekjempes gjennom en styrket innsats fra og et godt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Politiet og om nødvendig gjennom et skjerpet regelverk.

I tillegg er det viktig at arbeidsgiverforeningene og fagbevegelsen forsterker sitt arbeid for å få flere av aktørene og arbeidstakerne til å organisere seg. Dette er helt sentralt i arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og hindre et useriøst arbeidsliv og også avgjørende for at vi kan utvikle norsk arbeidsliv i riktig retning.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-forskrift-om-allmenngjoring-av-tariffavtale-for-overnattings--serverings--og-cateringvirksomheter/id2563301/