Høringssvar- endring i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for beredskapsvakt
Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet jmf aml § 10- 4 tredje ledd.
Arbeidsgiverforeningen Spekter kan ikke støtte forslaget om å overføre kompetanse fra Arbeidstilsynet til tvisteløsningsnemnda i saker som omhandler arbeidstid for beredskapsvakt. Begrunnelsen i forslaget ligger i at man betrakter dette som interessetvist. Dette er etter Spekters syn et HMS-spørsmål og ikke en interessetvist, og kompetansen til å fatte vedtak om beregning av arbeidstid må derfor fortsatt ligge hos Arbeidstilsynet. Det er uansett riksmegler og rikslønnsnemnda som i dag behandler interessetvister. Dersom man skal utvide kompetanse til å avgjøre interessetvister til andre organer (som for eksempel en type nemnd som nevnt her), krever det en langt bredere utredning av konsekvenser enn denne saken legger opp til.
Utfyllende kommentarer
I høringen foreslås det at kompetansen til å fastsette annen beregningsbrøk av arbeidstiden enn det som fremkommer av loven, overføres fra Arbeidstilsynet til Tvisteløsningsnemnda. Begrunnelsen for endringen er bl.a at departementet anser spørsmålet om beregning av arbeidstid for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet som en interessetvist utenfor Arbeidstilsynets kjerneområder som er å føre tilsyn med arbeidshelse og sikkerhet. Det følger av høringsbrevet at departementet mener at Tvisteløsningsnemnda som et partssammensatt organ vil gi partene større ansvar for å finne en løsning og således gi vedtaket om beregningsmåte større legitimitet.
Vurderingstema i forbindelse med beregning av arbeidstid for beredskapsvakter er hvor belastende beredskapsvakten er. Ved vurdering av beregningsbrøk vil således vakthyppighet (antall deltakere i ordningen), responstid (hvor raskt må man møte på arbeidsstedet), utrykningsfrekvens, samt lengde og plassering på utrykningene (tid på døgnet) være forhold som arbeidsgiver vektlegger i sin vurdering. Det er Spekters erfaring at det er arbeidsgiveres vurdering av vaktens totale belastning som avgjør hvilken beregningsbrøk arbeidsgiver anser for å være rimelig fra et HMS-perspektiv. Arbeidsmiljølovens § 10-2 (1) omtaler også dette hensynet.
Spekter er derfor av den oppfatning at spørsmålet om arbeidstid for beredskapsvakt er et HMS spørsmål og ikke en interessetvist, og at kompetansen til å fatte vedtak om beregning av arbeidstid derfor fortsatt må ligge hos Arbeidstilsynet. Det tilligger i dag Riksmeklerinstituttet og rikslønnsnemnda å behandle kollektive interessetvister. Det er svært uheldig at kollektiv behandling av arbeidstid gjøres til et forhandlingsspørsmål og at det etableres ytterligere tvistemekanismer vedrørende spørsmål om arbeidstid. Spekter går derfor sterkt mot forslaget, og mener en slik overføring av kompetanse krever en langt grundigere vurdering.
Det er i den forbindelse viktig å påpeke at en overføring av kompetanse fra Arbeidstilsynet til Tvisteløsningsnemnda bryter med dagens system hvor Tvisteløsningsnemnda behandler spørsmål om individuelle rettigheter og hvor det er den enkelte arbeidstaker som er part, til en ordning hvor også organisasjonene blir part i spørsmål om kollektive ordninger. Dette vil bryte med den klare sondringen mellom offentligrettslige plikter og individuelle rettigheter som arbeidsmiljøloven bygger på.