Høringssvar - endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3. Definisjon av habilitering og rehabilitering
Det vises til høring av 7. september 2017 hvor det foreslås endringer i overnevnte forskrift med høringsfrist 9. november 2017.
Spekter mener at habilitering og rehabilitering av god kvalitet kan være avgjørende for å sikre den enkeltes deltakelse i samfunnet. Et målrettet tilbud for mennesker som har potensial til å bedre sitt funksjonsnivå er derfor et gode både for samfunnet, for det enkelte menneske og deres pårørende. Regjeringen uttalte, i forbindelse med fremleggelsen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017 – 2019, at habilitering og rehabilitering er et viktig satsingsområde for regjeringen. Det er etter Spekters oppfatning positivt.
Opptrappingsplanen gir en god oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og den fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. De overordnede utfordringer fremover, hvor det blir flere eldre med sammensatte lidelser, utvikling av nye behandlingsmetoder med påfølgende muligheter for å bedre menneskers liv samt stadig økende forventninger i befolkningen vil medføre økt etterspørsel etter tjenester, også innenfor habilitering og rehabilitering. Spekter er enig i at dette er et innsatsområde som må følges opp. Denne høringen er et ledd i denne oppfølgingen og det er derfor positivt at arbeidet har framdrift.
Høringen dreier seg i hovedtrekk om å tydeliggjøre definisjonen av habilitering og rehabilitering. Hovedsiktemålet med en endret definisjon er å; «bidra til å klargjøre forståelsen av habilitering og rehabilitering, slik det er ment å utøves både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten». Forslaget til definisjon som er redegjort for i høringsnotatet omhandler således en stor og heterogen gruppe. Vi mener det er risiko for at en slik bred tilnærming kan medføre uklarhet for aktørene som er involvert, samt gjøre ansvarsforholdene mellom tjenesteyter og pasient/bruker mer utydelig. Tydelige definisjoner som ikke sår tvil om hva som menes, er etter vårt syn helt sentralt når en først gjør en endring som er ment å forbedre og skape klarhet. Høringssvaret fra Sunnaas sykehus tar opp denne problemstillingen, hvor de blant annet foreslår en differensiering. Vi oppfordrer departementet å vurdere Sunnaas sine innspill grundig.
Sunnaas tar også opp behovet for at virkemidler omtales spesielt, særlig hva som kan styrke de kommunale tjenesters evne til å foreta gode beslutninger og betydningen av spesialisthelsetjenestens bidrag når det gjelder å dokumentere og tydeliggjøre behov. Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet merke seg dette. Virkningsfulle systemer og klare ansvarsforhold er grunnleggende for at tjenestene kan arbeide målrettet og at den enkelte pasient/bruker opplever helhet i tjenestene.
Opptrappingsplanen tar for seg regjeringens satsning innenfor arbeidsrettet rehabilitering. Spekter er enige med Rehabiliteringssenteret AiR, som i sin høringsuttalelse peker på at arbeidslivsperspektivet i for liten grad er tydeliggjort i forslaget til definisjon i høringsutkastet. Virksomheter innen dette feltet som har høy faglig profil, som driver forskning og kan vise til gode resultater bør lyttes til. Hvert eneste enkeltmenneske som tilbakeføres til arbeid, helt eller delvis, er svært viktig både med tanke på den enkeltes livskvalitet og for samfunnet. Innsats rundt denne gruppen må derfor ikke undervurderes.