Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter ikke det fremlagte forslaget da det bryter med viktige prinsipper i sivilprosessen og heller ikke kan begrunnes i forekomsten av innleie.

Fougnerutvalget vurderte nylig utviklingen i ulike tilknytningsformer, herunder innleie, ut fra en hypotese om at bruken av alternative tilknytningsformer har økt i omfang. Utvalgets faktagrunnlag viste imidlertid at innleieandelen er relativt stabil og svært lav (under 2 prosent).

Det er likevel gjennom flere år foretatt en rekke endringer i regelverket om innleie. Lønns- og arbeidsvilkårene for innleide ble styrket i 2013 gjennom likebehandlingsprinsippet, adgangen til innleie ble strammet inn i 2019 og Arbeidstilsynet fikk tilsyns- og påleggsmyndighet for innleie fra 2020.

Flere av disse reguleringene er så ferske at de knapt har fått tid til å virke.

Forslaget innebærer et brudd med Tvistemålsutvalgets forutsetninger

Tvisteloven skal sikre at rettssubjekter (fysiske som juridiske) kan få løst sine rettstvister, og fastsetter regler for adgangen til å benytte domstolene som tvisteløsningsmekanisme.

Reglene om søksmålsbetingelsene ble grundig vurdert i forbindelse med vedtakelsen av tvisteloven i 2005.

Resultatet ble å kodifisere den rettspraksis som hadde utviklet seg over tid og som ga foreninger og stiftelser rett til å reise søksmål i eget navn, jfr. tvistelovens §§ 1-3 og 1-4.

Det ble i lovforarbeidene lagt til grunn en videre utvikling av søksmålsadgangen gjennom rettspraksis. Bestemmelsene ble derfor formulert som rettslige standarder. Med andre ord valgte Tvistemålsutvalget og Justisdepartementet bevisst å ikke presisere eller detaljere søksmålsadgangen.

Forslaget om kollektiv søksmålsrett setter til side Tvistemålsutvalgets forutsetninger om videreutvikling gjennom rettspraksis på et mer skjønnsmessig grunnlag. Vi kan ikke se begrunnelsen for hvorfor nettopp innleie skulle betinge en særskilt detaljert lovfesting av søksmålsadgangen, herunder en fravikelse av de prinsipper som ellers følger av tvisteloven.

Søksmål uten partstilknytning og uten partens samtykke – et brudd med prosessrettens grunnleggende prinsipp

Lovforslaget setter til side partstilknytningskravet i tvisteloven.

Det er et grunnleggende prinsipp i sivilprosessen at domstolene skal løse konkrete tvister mellom de parter tvisten gjelder. Tvisteloven åpner for at organisasjoner og andre som har tilstrekkelig tilknytning til tvistespørsmålet kan være part i en sak. I innleiesaker vil partstilknytningsvilkåret for fagforeninger i mange tilfeller kunne være oppfylt etter dagens regler.

Lovforslaget innebærer imidlertid også at fagforeninger i eget navn kan reise sak om lovligheten av innleie uavhengig av om den innleide er medlem av fagforeningen og uavhengig av om vedkommende selv ønsker søksmål.

I motsetning til ved gruppesøksmål, hvor det er anledning til å velge om man skal delta eller ikke, vil det i innleiesaker ikke være mulig for den enkelte å «melde seg ut». Saken dreier seg nettopp om den innleides konkrete og individuelle innleieforhold, og det må forventes at vedkommende blir bedt om å bidra til sakens opplysning, fortrinnsvis som vitne.

Spekter vurderer en slik inngripende regel som helt unødvendig sett i forhold til det beskjedne omfanget av innleie og det faktum at Arbeidstilsynet nylig har fått kompetanse til å ramme ulovlig innleie med påbud og administrative sanksjoner.

Fagforeningene har tilstrekkelig handlingsrom med dagens regler

I Innleiesaker kan fagforeningen allerede med dagens regler benytte en rekke prosessuelle virkemidler, enten enkeltvis eller i kombinasjon:

  • Fagforeninger kan reise sak i eget navn etter reglene i tvisteloven §§ 1-3 og 1-4,
  • de kan støtte enkeltindivider i individuelle spørsmål,
  • de kan erklære partshjelp og/eller
  • de kan reise gruppesøksmål

Både ved bruk av partshjelp og gjennom gruppesøksmål vil terskelen for å fremme saker for domstolsbehandling bli lavere.

Spekter mener at disse virkemidlene er tilstrekkelige for å ivareta fagforeningenes egne og medlemmenes interesse.

Erstatningskravet – den innleide må avbryte sin egen søksmålsfrist

Spekter støtter ikke forslaget om avbrytelse av søksmålsfristen for det individuelle erstatningskravet. Dagens fristregler er satt ut fra en avveining av hensyn til begge parter.  Det bærende prinsipp må være at det enkelte rettssubjekt avbryter egen søksmålsfrist.