Andre tilknytningsformer
Spekter mener at nye tilknytningsformer kan bidra til å utløse mer arbeidskraft og kompetanse. Nye reguleringer må framstå som nødvendige og tilpasset arbeidslivets og arbeidstakernes behov.
Andre tilknytningsformer til arbeidslivet som brukes i Norge i dag er innleie, frilansere og selvstendige oppdragstakere, samt entreprise. Disse er beskrevet kort lenger ned på siden.
Andre tilknytningsformer enn fast og midlertidig ansettelse, eller innleie benyttes i liten grad i Norge (godt under 4 prosent ifølge Fafo/SNF). Det kan likevel ikke utelukkes at nye tilknytningsformer kan bli mer utbredt over tid som følge av blant annet den teknologiske utviklingen og et mer internasjonalt arbeidsmarked
Spekter er opptatt av et anstendig arbeidsliv for alle og at det er et rimelig forhold mellom bidrag og rettigheter til offentlige velferdsytelser. Vi må ikke etablere et regelverk som får fast ansettelse til å framstå som ulønnsomt for den enkelte sammenlignet med andre tilknytningsformer.
Slike alternative tilknytningsformer har et stort spenn fra ufaglært arbeidskraft, som i liten grad kan påvirke sin egen arbeidssituasjon, til høyt utdannede personer som selv ønsker frihet til å inngå oppdragskontrakter med ulike virksomheter tilpasset sin egen karriere og livssituasjon.
Eventuelle nye reguleringer kan derfor ikke kopieres fra arbeidsmiljøloven, men må tilpasses den enkelte tilknytningsform.
Innleie
En måte å løse et midlertidig bemanningsbehov for virksomheten, er å benytte seg av innleie. Det kan være innleie fra et bemanningsforetak eller fra for eksempep en produksjonsbedrift.
Spekters medlemmer bruker innleie i svært lite omfang og hovedsakelig bare når behovet for arbeidskraft og kompetanse ikke kan dekkes ved ansettelse.
Innleie av arbeidskraft er en grundig regulert tilknytningsform. I tillegg til at vikarbyrådirektivet er gjennomført i norsk rett, er det også lovfestet en utvidet tiltakspakke som sikrer innleide personer rettigheter likestilt med de som er ansatt i innleievirksomheten.
Reguleringen av arbeidsinnleie er i tillegg blitt utvidet flere ganger de senere årene, noe som har ført til en stadig snevrere mulighet til å bruke denne tilknytningsformen.
Innleie benyttes for øvrig i liten grad i Norge (1,5-2,0 prosent ifølge Fafo/SNF). Derfor er det unødvendig å begrense innleieadgangen med særnorske regler.
Innleide ansatte har dessuten sitt ansettelsesforhold i den bedriften de leies ut fra, en ordning som er godt regulert i arbeidsmiljøloven.
Frilansere og selvstendig oppdragstakere
I Spekters medlemsvirksomheter er det særlig innenfor kultursektoren man finner frilansere. Folketrygdloven definerer frilansere som enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig oppdragstaker. Personer som utøver typiske "frie yrker" slik som blant annet kunstnere, dansere, skuespillere, fotografer, oversettere og musikere er oftest frilansere. Frilansere er oppdragstagere og mottar honorar for sitt arbeid.
Dersom en eier egne driftsmidler, bestemmer arbeidstiden selv, har flere kunder over tid og tar en økonomisk risiko er det sannsynligvis næringsvirksomhet, i form av selvstendige oppdragstakere.
Entreprise
Et ytterligere alternativ for arbeidsgiver er å sette ut arbeidet helt, gjennom en entreprise. Virksomheten inngår en kontrakt med et selskap for å få utført et arbeid. De ansatte som utfører arbeidet, er ansatt og har sin arbeidskontrakt i entrepriseselskapet. Hele bedriften kommer for å utføre oppdraget.
I utgangspunktet er det entreprise når:
- Ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke hos oppdragsgiver,
- Antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiver,
- Det er avtalt en fast pris,
- Oppdraget er klart avgrenset,
- Entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet, og
- Entreprenøren nytter egne materialer og verktøy
Spekter mener:
- At nye tilknytningsformer kan bidra til å utløse mer arbeidskraft og kompetanse. Nye reguleringer må framstå som nødvendige og tilpasset arbeidslivets og arbeidstakernes behov.
- At dagens arbeidstaker- og arbeidsgiverregulering er lite egnet til å fange opp nye tilknytningsformer. Dette skyldes at ansettelsesforholdet har en del kjennetegn, blant annet arbeidstakerplikter, som har gitt opphav til dagens regler.
- At innleie er en legitim tilknytningsform som må kunne benyttes når virksomhetene trenger arbeidskraft og kompetanse.