Ansettelses- og tilknytningsformer
En viktig målsetting i fremtidens arbeidsliv er å ha flest mulig i arbeid, i faste, hele stillinger. Det er bra for den enkelte arbeidstaker som får en lønn å leve av, og det er bra for virksomhetene og samfunnet som trenger arbeidskraften. Det må derfor utvikles tiltak som bidrar til at flere kan øke og forlenge sin yrkesdeltakelse.
(Spekter har foreslått flere tiltak for å øke og forlenge yrkesdeltakelsen i Norge. Se våre synsunkter blant annet under temasidene for Arbeidstid og Likestilling, integrering og inkludering).
Samtidig er arbeidslivet avhengig av at arbeidskraft kan tilknyttes virksomhetene ut over fast ansettelse når det under gitte forutsetninger er behov for det.
I norsk sammenheng er det vanlig å skille mellom fem hovedformer for virksomheter å tilknytte seg arbeidskraft på.
1. Fast ansettelse i heltid- og deltidsstilling (direkte ansatt i virksomheten)
2. Midlertidig ansettelse (direkte ansatt i virksomheten)
3. Innleie av arbeidstakere fra en annen virksomhet eller bemanningsforetak, hvor arbeidstaker er ansatt hos tredjepart, men stilles til disposisjon for kundevirksomheten.
4. Frilanser og selvstendig oppdragstaker. Dette inkluderer kjøp av tjenester fra selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) eller ikke-ansatt lønnsmottaker som mottar lønn.
5. Entreprise, som er kjøp av tjenester fra andre virksomheter. Entreprenøren er arbeidsgiver og ansvarlig for arbeidsledelse. I enkelte tilfeller kan arbeidet helt eller delvis utføres i en kundevirksomhets lokaler.
