Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem
Høringssvar
Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsforslag om endringer i «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem», med høringsfrist 23. juli 2021.
I Innledning
Bakgrunn og dagens regulering mv.
Spekter organiserer om lag 250 virksomheter med til sammen ca. 225 000 ansatte. Våre medlemsvirksomheter tilhører hele bredden av arbeidsgivere med hensyn til i hvilken grad de har mulighet for å tilrettelegge for hjemmekontor. Ulike virksomheter har ulike behov og må kunne ha fleksibilitet til å velge den beste løsningen for sin virksomhet. Noen av våre medlemsvirksomheter har arbeidstakere innen skrift- og turnusarbeid, kunst- og kulturarbeid mv. Dette er arbeidstakere som sjelden eller aldri kan ha hjemmekontor. Andre av våre medlemsvirksomheter har imidlertid muligheter for å organisere driften slik at hele eller deler av arbeidsstokken kan arbeide hjemmefra.
Gjeldende hjemmekontorforskrift fra 2002 har ikke vært gjenstand for revidering siden den ble innført. Forskriftens innhold, reguleringer og rekkevidde er imidlertid aktualisert i forbindelse med koronapandemien. Det har også funnet sted en teknologisk- og samfunnsmessig utvikling som har gitt større muligheter for hjemmearbeid enn det som var tilfellet da gjeldende forskrift ble vedtatt.
Overordnede innspill fra Spekter – behov for nødvendig faktagrunnlag mv.
Det er viktig at eventuelle endringer i regelverket knyttet til hjemmekontor gjenspeiler arbeidsgivere og arbeidstakernes behov framover. Eventuelle endring i regulering av hjemmekontor må være faktabasert og først gjennomføres når det foreligger tilstrekkelig erfaringsgrunnlag. Koronapandemien har medført endringer i arbeidslivet som vil få konsekvenser fremover i tid. Spekters er likevel av den oppfatning at det er behov for mer kunnskap om konsekvenser av bruk av hjemmekontor, og omfang og utviklingstrekk ved bruk av hjemmekontor generelt. Vi påpeker i denne forbindelse at det allerede er igangsatt et forskningsarbeid i regi av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Etter vår oppfatning bør forskningsarbeidet ferdigstilles før det vurderes endringer i regelverket. Regelverket vedørende hjemmekontor bør ikke kun baseres på de erfaringer man har høstet i forbindelse med koronapandemien. Ved å avvente nødvendig faktagrunnlag før nye regler utarbeides, sikrer man et regelverk som kan fungere godt over tid.
Det er også viktig at forskriften ikke gir uttømmende reguleringer på alle forhold rundt hjemmekontor. Arbeidsgiver på den enkelte virksomhet må sikres tilstrekkelig handlingsrom for å tilrettelegge og ivareta de ansattgrupper som den aktuelle virksomheten omfatter. Dette både for å beholde og rekruttere arbeidskraft framover.
Rettigheter og plikter knyttet til yrkesskadeforsikring og skatt reguleres i annet regelverk. Spekter imøteser departementets varslede involvering av partene når det gjelder vurdering av disse reguleringene.
Spekters primære standpunkt er å avvente endringer i forskriften til vi har kunnskapsgrunnlaget fra forskningsarbeidet. Dersom departementet allikevel velger å endre forskriften nå, før mer kunnskap foreligger, gjenspeiler resten av høringssvaret våre synspunkter på disse eventuelle endringene.
II Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem – vurdering av endringsbehov
i) Forskriftens virkeområde
Det er arbeidsgiver som må treffe den endelige beslutningen om forskriften kommer til anvendelse eller ikke. Etter vår oppfatning er det derfor viktig at virkeområdet til forskriften ikke angir en klar grense eller tidsangivelse for når forskriften gjelder.
Spekter mener at en endring i begrepsbruken i forskriften § 1 fra «tilfeldig» til «sporadisk» er en hensiktsmessig avklaring. Endring i begrepsbruken vil imidlertid ikke i seg selv være klargjørende for når forskriften kommer til anvendelse. For at dette skal bli praktisk anvendbart, bør ASDs utredning om begrepet tydeliggjøres i kommentarer til denne paragrafen.
Når det gjelder presiseringen av forskriften og virkeområdet for arbeidstakere som jobber kun hjemmefra, støtter Spekter denne.
Forskriftens anvendelse ved pålagt hjemmekontor
Vi registrerer at ASD mener forskriften gjelder uavhengig av det rettslige grunnlaget for hjemmearbeid. Forskriften omfatter dermed både avtalt og pålagt hjemmearbeid, herunder både pålagt i kraft av arbeidsgivers styringsrett og myndighetspålagt.
Spekter mener forskriften bør regulere de tilfeller hvor arbeidsgiver og den ansatte avtaler bruk av hjemmearbeid. Etter vårt syn bør ikke forskriften regulere situasjoner hvor hjemmekontor er pålagt av myndighetene. De eventuelle omstendigheter som foreligger på det tidspunktet det igjen kan bli aktuelt for myndighetene ser det nødvendig å pålegge bruk av hjemmekontor, gjelder det trolig et tilfelle med andre omstendigheter/annen situasjon enn den som har foreligget under koronapandemien. Etter vår vurdering bør myndighetene i et eventuelt fremtidig tilfelle ta konkret stilling til hva som er mest hensiktsmessig i et slikt krisetilfelle, og eksempelvis pålegge bruk av hjemmekontor i egen forskrift. På den måten sikrer man at den eventuelle oppståtte situasjonen håndteres basert på de hensyn som måtte gjøre seg gjeldende i den spesielle og uforutsette situasjonen.
ii) Forskriftens bestemmelse om skriftlig avtale
Spekter støtter ASDs vurdering av at det ikke er behov for endringer i forskriften § 2 (skriftlig avtale). Bruken av hjemmekontor må basere seg på en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi gjør oppmerksom på at for Spekters virksomheter er avtaleadgangen regulert i overenskomstene del A, som har følgende ordlyd:
«Fjernarbeid/hjemmekontor skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid/hjemmekontor avklares.»
Som det fremgår av våre innspill ovenfor, er det vår oppfatning at en eventuell ny krisesituasjon og bruk av hjemmekontor i denne forbindelse bør reguleres i en egen forskrift som kan ta høyde for de hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete krisesituasjonen.
For det tilfelle at ASD likevel vil legge til grunn at forskriften også gjelder ved pålagte situasjoner, må det etter vår oppfatning innarbeides et unntak fra kravet om skriftlig individuell avtale. I en krisesituasjon er det praktisk og hensiktsmessig at krav om skriftlig avtale erstattes av skriftlig informasjon til arbeidstakerne. Vi støtter for øvrig konklusjonen til ASD når det gjelder vurderingen av at det ikke er hensiktsmessig å innføre en regel om inngåelse av kollektive avtaler.
iii) Håndtering av arbeidsmiljø
De fysiske og psykiske konsekvensene ved bruk av hjemmekontor er på nåværende tidspunkt fortsatt svært usikre. Før det gjøres endringer i forskriften, bør forskningsarbeidet ferdigstilles og vurderes. Vi viser for øvrig til det som fremkommer av våre generelle innspill innledningsvis i dette høringsinnspillet mht. faktainnhenting mv.
På denne bakgrunn støtter derfor Spekter ASDs forslag om at dagens bestemmelser om arbeidsmiljø og arbeidsmiljøarbeid i forskriften i hovedsak bør videreføres til et mer fullstendig og entydig kunnskapsgrunnlag er etablert, jf. ovenfor.
I arbeidet med å etablere forskriften har det vært diskutert om det skal inntas en regulering av hvilket utstyr arbeidsgiver skal stilles til arbeidstakers disposisjon ved hjemmearbeid, herunder arbeidsgivers dekning av kostnader knyttet til arbeid i hjemmet. Spekter er enig i ASDs vurdering av at det må være opp til den enkelte arbeidsgiver å avgjøre hvilket utstyr som er nødvendig for at arbeidstakerne skal kunne utføre sitt arbeid.
Spekter er også positive til at arbeidsgiver «så langt det er praktisk mulig» skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven kapittel 2, 3 og 4 bør, fortsatt som i dag, være unntatt i forskriften.
Spekter mener videre at arbeidsmiljøutvalget (AMU) og verneombudets plikter bør være begrenset ut fra privatlivets fred og at disse ikke bør gis tilgang til arbeidstakers private hjem uten etter særskilt avtale. Spekter støtter ASDs vurdering av at det ikke bør fastsettes mer detaljerte regler eller krav til hvordan arbeidsgivers oppfølging av arbeidsmiljøet skal gjennomføres. En slik tilnærming med konkrete vurderinger samsvarer godt med de variasjoner i forholdene som finnes hos den enkelte arbeidstaker.
Spekter ser ikke behov for å tydeliggjøre kravet til det psykososiale arbeidsmiljøet, slik ASD foreslår. Forskriften § 3 fastslår at arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, og de psykososiale forhold er dermed også ivaretatt. På denne bakgrunn anbefaler Spekter å stryke andre setning i forskriften § 3, slik at det ikke oppstår uklarheter knyttet til om enkelte arbeidsmiljøfaktorer skal vektlegges mer enn andre.
Arbeidsgivers ansvar må tilpasses den konkrete situasjonen. Ved å ha en regulering som sier at «arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige», vil arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd bli ivaretatt på best mulig måte av den enkelte arbeidsgiver.
iv) Regulering av arbeidstid i forskriften
Spekters medlemmer har gitt tilbakemelding på at en del arbeidstakere i fremtiden trolig vil ha en kombinasjon av arbeid på arbeidsplassen og hjemme. Det er viktig at reglene gir ytre rammer for den samlede arbeidstid. Noen virksomheter har bedriftsinterne fleksitidsordninger som ønskes videreført ved hjemmekontor, og forskriften må åpne for at disse kan videreføres.
Når det gjelder nattarbeid, bør dagens bestemmelser i gjeldende forskrift videreføres, ref § 6, fjerde ledd, hvor det fremgår at arbeid mellom kl 2300 og 0600 eller 2400 og 0700 er nattarbeid. Det bør her ses nærmere på om bestemmelsene for kompenserende hvile kan tilpasses den reelle situasjon den enkelte arbeidstaker har når man sitter på hjemmekontor, innenfor rammen av Arbeidstidsdirektivet.
Når det gjelder søndagsarbeid, kan det være forhold som taler for at det er hensiktsmessig med en avvikende bestemmelse fra arbeidsmiljølovens hovedregler. Ved hjemmearbeid er det vil arbeidstaker i større grad selv ha påvirkning og kan ta initiativ til når arbeidet skal utføres. ASD har ikke foreslått en særregulering om søndagsarbeid, og Spekter mener det uansett er hensiktsmessig å avvente en slik vurdering til vi har mer fakta/forskning tilgjengelig.
v) Forslag om utvidelse av Arbeidstilsynets kompetanse
Spekter støtter ikke utvidelsen av kompetanse for Arbeidstilsynet. Verken arbeidsgiver eller verneombudet har tilgang til arbeidstakerens hjem. De samme hensyn som for disse gjør seg også gjeldende overfor Arbeidstilsynet. Blant annet gjelder dette retten til privatliv som med styrke taler for at heller ikke Arbeidstilsynet bør ha muligheten til å føre tilsyn i arbeidstakers hjem.
Slik forslaget til ny forskriftstekst foreligger, er etter vår oppfatning rekkevidden av den foreslåtte bestemmelsen uklar. Dersom Arbeidstilsynet skal gis tilsynskompetanse, må det presiseres i forskriften at Arbeidstilsynet ikke skal ha tilgang til den enkelte arbeidstakers hjem.
Videre må det fremgå klart at Arbeidstilsynets tilsynskompetanse er på rutinenivå. For at arbeidsgiver skal gis en viss forutberegnelighet må det også presiseres hvilke områder Arbeidstilsynet skal ha anledning til å føre tilsyn med. Det kan for eksempel være å føre tilsyn med at arbeidsavtaler om hjemmekontor er inngått og at arbeid hjemmefra inngår i det systematiske HMS-arbeidet til arbeidsgiver.
Dersom Arbeidstilsynet, på samme måte som på arbeidsplassen, skal kunne pålegge virksomheter en plikt til å utbedre konkrete fysiske eller psykososiale forhold, kan det oppstå tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver knyttet til utbedring av spesielt det fysiske arbeidsmiljøet hjemme. Samtidig kan det oppstå uklarheter rundt dekning disse kostnadene ved pålegg fra Arbeidstilsynet. Frykten for en slik risiko for utgifter knyttet til utbedringer, vil kunne føre til at arbeidsgivere vil avstå fra å inngå avtaler om hjemmearbeid også i situasjoner der dette er ønskelig både fra arbeidstakers og arbeidsgivers side. Spesielt med tanke på at konsekvensene knyttet til tvangsmulkt, stansing og eventuelt overtredelsesgebyr, er svært alvorlige. Det er mulig at dette kan reguleres i skriftlig avtale, men det er like fullt et moment som bør tas i betraktning.
Det kan for øvrig ikke være opp til Arbeidstilsynet selv å skulle skissere deres kompetanse/hvordan tilsynet skal utformes. Med bakgrunn i at et tilsyn med etterfølgende pålegg mv. kan få vidtrekkende konsekvenser for arbeidsgiver, må omfanget av kompetansen fremgå klart og presist av forskriften.
Det bør videre presiseres at arbeidsmiljøloven § 18-9 ikke kommer til anvendelse. Slik forslaget foreligger per i dag, fremstår det som om arbeidsmiljøloven § 18-9 kommer til anvendelse. Dette spesielt etter at unntak fra § 18-9 er strøket fra forskriften § 1 som regulerer forskriftens virkeområde. Det skaper unødvendig forvirring.
Slik forslaget er utformet, er rekkevidden uklar, jf ovenfor. Spekter mener at en eventuell regulering av Arbeidstilsynets kompetanse bør utredes nærmere før eventuell implementering av en slik bestemmelsen og dette må sees i sammenheng med forskningsarbeidet som er igangsatt av ASD, jf våre innledende/generelle kommentarer ovenfor.