Spekter har sendt sitt innspill til Koronautvalget, og her fremkommer det at arbeidsgiverforeningen stort sett er fornøyd med koronahåndteringen, men at det samtidig er mange læringspunkter.

– Samlet sett synes Spekter at myndighetene har håndtert pandemien godt. Samtidig har vi både i tidligere høringssvar til de to koronakommisjonene, og i vårt innspill til Koronautvalget påpekt noen forhold vi mener det er mulig å gjøre annerledes i en tilsvarende fremtidig situasjon, innleder Stende.

Spekters innspill konsentrerer seg rundt fem hovedpunkter:

  • At tiltakene for å øke intensivkapasiteten bør gjennomgås for å se på hva som begrenser den herunder arbeidstidbestemmelsene
  • At utvalget bør vurdere om noe mer beslutningsansvar kan tillegges den enkelte virksomhet i nær dialog med lokale helsemyndigheter
  • At bedre involvering ville gitt bedre kvalitet på beslutningene
  • At virksomheter burde fått mer tid til implementering av beslutninger
  • At myndighetene i for liten grad viste evne til å lære av erfaringene fra de første fasene av pandemien, og bruke disse erfaringene i utarbeidelsen av nye tiltak

Arbeidstidsbestemmelsene hemmet intensivkapasiteten i sykehusene

Spekter har tidligere, blant annet i høringen til koronakommisjonen, spilt inn at sykehusene opplevde at de relativt rigide arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven bidro til å begrense intensivkapasiteten.

– Vi har allerede påpekt at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i dag bidrar til at det oppstår forhandlingsarenaer mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte som påvirker hvordan arbeidsplanene settes opp, og dermed hvilken kompetanse- og bemanningsnorm som benyttes. Vi mener den andre koronakommisjonen burde ha inkludert en tilpasning av lovens arbeidstidsbestemmelser til sykehusenes driftsbehov i sine anbefalinger. Dette ville vært i tråd med hva flertallet i Arbeidstidsutvalget i 2016 foreslo, forklarer Stende.

Kulturinstitusjonene ønsket å håndtere mer smittevern selv

Spekter har gjennom en egen kartlegging blant kulturinstitusjonene funnet at mange av lederne der opplevde manglende forståelse for kultursektorens situasjon og deres profesjonalitet når det gjaldt håndtering av smittevern og publikum. Dette førte til misnøye med mange av tiltakene og konsekvensene av myndighetenes beslutninger.

– Det tilbakevendende spørsmålet er hvorfor myndighetene ikke hadde tillit til at profesjonelle kulturvirksomheter kunne stå for mer av smittevernhåndteringen selv. Mange aktører har store saler, gode ventilasjonsanlegg og rause foajeområder med god mulighet til å gjennomføre forestillinger uten fare for større smittespredning. Myndighetsdialogen og bruken av smittevernloven etterlot et inntrykk av at det var enklere å innføre likebehandling - som et overordnet prinsipp - fremfor forholdsmessighet og aktørprofesjonalitet som førende tilnærminger, forteller Stende.

Bedre involvering ville gitt bedre kvalitet på beslutningene

Både innenfor samferdselssektoren og kultursektoren opplevde virksomhetene at svært korte beslutningsprosesser og manglende involvering bidro til å skape unødige utfordringer.

– Ett eksempel er at kapasitetsutnyttelsen på kollektivtrafikken ble dobbeltregulert. I tillegg til enmetersregelen, som var smittevernfaglig begrunnet og samtidig lett å forstå, la man inn at det samtidig skulle praktiseres maksimalt 50 prosent kapasitetsutnyttelse. Det medførte i en del tilfeller at kravet om en meters mellomrom mellom setene likevel ikke kunne etterleves, sier Stende.

Tilsvarende opplevde kultursektoren tiltakene som omhandlet avstand mellom publikum i salen på arrangementer som krevende. Her var det stadige endringer i definisjoner og tolkninger av begreper og måling av avstand.

– Begge disse eksemplene, og flere tilsvarende utfordringer, kunne vært løst gjennom å involvere de som ble berørt bedre, og gjennom å lytte mer til de faglige innspillene som kom frem i dialogen mellom myndighetene og sektorene, sier Stende.

Korte frister gjorde arbeidet vanskelig

Et siste punkt Spekter trekker frem i sitt innspill, er den korte fristen som ofte ble gitt fra vedtak var fattet til de skulle gjennomføres.

– Regjeringens publiserte i all hovedsak vedtakene fredag ettermiddag. Praktiske forberedelser måtte dermed ofte gjøres i løpet av helgen, hvor det normalt er færre folk og virksomheter tilgjengelig for å bistå med praktiske gjøremål. Det forsterket utfordringene for virksomhetene forklarer Stende.