Spekter vil uttrykke støtte til regjeringens initiativ til en egen stortingsmelding om helseberedskap, og til signalene om at regjeringen vil legge planen som et element i den overordnete rammen for helse- og omsorgstjenesten sammen med Folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. 

Spekter har i innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i vårt høringssvar til Koronakommisjonens andre delrapport løftet frem noen momenter som vi vil spille inn til arbeidet med helseberedskapsmeldingen.
 

Gode erfaringer med helseforetakene under pandemien

I planleggingen av helseberedskapen er det viktig å bygge på erfaringene fra pandemien. Kommisjonen kommenterte i sin andre delrapport erfaringene med helseforetakene bl.a. på denne måten: «Kommisjonen mener at sykehusene på imponerende vis utnyttet de ressursene de hadde, og at det lå en enorm omstillingsevne og innsatsvilje i personellet og i organisasjonene.»

Spekter deler dette synet, og mener helseforetaksmodellen besto prøven pandemien representerte ved å vise robusthet og god fleksibilitet. Vi mener derfor helseforetaks-modellen gjør Norge godt rustet for fremtidige beredskapsscenarioer, og forutsetter at regjeringen har det som utgangspunkt i arbeidet med helseberedskapsmeldingen.
 

Behov for tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene

Under pandemien var helseforetakenes intensiv- og behandlingskapasitet i høy grad bestemmende for hvilke smitteverntiltak som måtte iverksettes, og for tiltaksbyrden øvrige samfunnssektorer og befolkningen ble pålagt. For helseberedskapen er det derfor av betydning å identifisere faktorer som kan bidra til å begrense kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Spekter kommenterte dette i høringssvaret til Koronakommisjonens andre delrapport. Vi viste til tall Koronakommisjonen refererte til fra Norsk intensiv- og pandemiregister, og mener dette faktaunderlaget underbygger at intensivkapasiteten ville vært større med bedre tilpassede arbeidstidsordninger. Spekter mente kommisjonen burde ha inkludert i sine anbefalinger en tilpasning av lovens arbeidstidsbestemmelser til sykehusenes driftsbehov, i tråd med hva flertallet i Arbeidstidsutvalget i 2016 foreslo.

Spekter gjentar denne oppfordringen som innspill til arbeidet med Helseberedskapsmeldingen.
 

Samspill mellom offentlige og private aktører gir bedre beredskap

Under pandemien bidro ideelle og kommersielle helseaktører på ulike måter i den samlede helsetjenesten, bl.a. med å etablere nødvendig kapasitet til å analysere medisinske prøver, med testing og feberpoliklinikker, i pasientbehandling og rehabilitering. Dette bidro til at helsetjenesten klarte å løse sine oppgaver, selv om ventetidene for mange pasientgrupper økte. Uten bidrag fra ideelle og private sykehus, medisinske laboratorier og et stort antall både ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter, ville situasjonen med stor sannsynlighet vært langt mer krevende.

Slik Spekter vurderer det, bekrefter disse erfaringene fordelene ved en helsetjeneste der det offentlige har ansvar for å sørge for gode helse-, omsorgs og velferdstjeneste, og at både offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter kan bidra til å løse oppgavene. Med flere aktører å spille på oppnår helsetjenesten fleksibilitet og mulighet til raskt å skalere opp eller ned tjenester, og å etablere nye typer av tjenester eller forsterkede tilbud lokalt. Dette har betydning for vår samlede helseberedskap.
 

Tilkopling til det forsterkede helsesamarbeidet i EU

Koronapandemien er den hittil siste nasjonale beredskapsutfordringen av stort omfang. Men smittsomme sykdommer og pandemier er en konstant trussel som det må bygges beredskap for. Tilgangen til vaksiner var helt sentralt i arbeidet for å komme ut av pandemien, og for å redusere tiltaksbyrden der det var mulig.  Innblikket som Koronakommisjonens andre delrapport gir i prosessen frem til tilgangen til vaksiner var sikret, viser en uakseptabel sårbarhet på et så kritisk viktig område.

Spekter ser derfor med tilfredshet på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2022 har foreslått å knytte Norge til EUs forsterkede helsesamarbeid. Det vil redusere sårbarheten og gi større forutsigbarhet ved fremtidige helsekriser. Det er et viktig tiltak for å styrke helseberedskapen i Norge.

Spekter håper disse innspillene kan være til nytte i arbeidet med Helseberedskapsmeldingen. Vi og våre medlemmer bistår gjerne med mer informasjon eller dialog, hvis Helse- og omsorgsdepartementet ønsker det.