Avklaringer i Arbeidsretten om hva som kreves for å få redusert ukentlig arbeidstid
Artikkel fra Arbeidslivsnytt 30. januar 2020.
Artikkel fra Arbeidslivsnytt 30. januar 2020.
To nye avgjørelser fra Arbeidsretten høsten 2019 presiserer at ikke alle arbeidstidsordninger som går utover dagarbeid skal ha nedsatt arbeidstid. Begge dommene har gått i favør av arbeidsgiversiden og gir gode avklaringer på reglene. Avklaringene vil hjelpe arbeidsgiverne med å innrette seg riktig mht. reglene om redusert ukentlig arbeidstid. Dommene er relevante for de av Spekters medlemsbedrifter som har en referanse til det såkalte «Arbeidstidsbilaget» i sin overenskomst, og gjelder blant annet ikke helseforetakene.
Hva betyr dommene i praksis?
Avgjørelsene fra Arbeidsretten gir en god presisering av reglene som gjelder ved vurdering av om arbeidstakere skal gis rett til redusert arbeidstid. For det første skal ikke enhver arbeidstidsordning som går utover dagarbeid (37,5 timer) ha nedsatt arbeidstid. For det andre har Arbeidsretten presisert at det ikke skal gjøres en bred ulempevurdering når arbeidsgiver skal vurdere om en arbeidstidsordning faller inn under 2-skift-alternativet (36,5 timer).
Ved vurdering av 35,5-timersalternativet («sammenlignbart turnusarbeid» mv.) må det imidlertid alltid foretas en konkret vurdering av ulempene i den aktuelle arbeidstidsordningen. Omfanget og belastningen ved nattarbeidet vil være et sentralt vurderingstema.
Bakgrunn
De siste årene har det fra arbeidstakersiden vært økt fokus på bestemmelsene om nedsatt arbeidstid. Det har blant annet ført til flere avgjørelser fra Arbeidsretten. Fokuset er spesielt rettet mot skift- og turnusordninger med bakgrunn i det såkalte «Arbeidstidsbilaget».
Arbeidstidsbilaget ble opprinnelig inngått mellom LO og NHO i 1976, og er i dag referert til i flere overenskomster hos Spekters medlemsbedrifter. Arbeidstidsbilaget regulerer nedsatt arbeidstid for særlig belastende arbeidstidsordninger (f eks skift og turnus).
De relevante reguleringene i Arbeidstidsbilaget har følgende ordlyd:
«Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
1. Til 37,5 timer per uke:
Dagarbeidstid
2. Til 36,5 timer per uke:
Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.
3. Til 35,5 timer per uke:
a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten.
b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid.
c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager.
d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag»
Etter inngåelsen av Arbeidstidsbilaget, ble det nedsatt et partssammensatt utvalg (Skiftarbeiderutvalget), som i NOU 1979:59 ga klare definisjoner på hva som var å anse som «skift- og turnusarbeid», og som dermed ga rett til nedsatt arbeidstid.
I tiden frem til 2019 har Arbeidsretten avsagt flere avgjørelser hvor de har lagt mindre vekt på Skiftarbeiderutvalgets opprinnelige definisjoner. Dette har bidratt til en uklar rettstilstand, og har vanskeliggjort arbeidsgivers vurdering av hvilken arbeidstid som er korrekt for skift- og turnusarbeidere.
Nærmere om avklaringene i Arbeidsretten
Spekters seier i Arbeidsretten sommeren 2019
Spekter og Vy Buss AS vant en sak i Arbeidsretten (link til AR-2019-18) som handlet om arbeidstidsordningen til bussjåfører i VyBuss AS på Kongsvinger. Spørsmålet var om turnusordningen var å anse som «sammenlignbar med døgnkontinuerlig skiftarbeid», og dermed oppfylte kravet for nedsatt arbeidstid til 35,5 timer per uke etter Bussbransjeavtalen LO-Spekter.
Dommen var enstemmig. Det betyr at også dommerne i Arbeidsretten som er oppnevnt fra arbeidstakersiden stemte for Spekters syn.
Arbeidsretten uttaler i dommen blant annet følgende:
«Etter Arbeidsrettens syn kan ikke fjerningen av denne «sekkebestemmelsen» tas til inntekt for at enhver arbeidstidsordning som har noe avvik i forhold til dagtidsarbeid uten videre gir rett til redusert arbeidstid.»
Videre legger Arbeidsretten i samme sak til grunn følgende når det gjelder vurderingen av nedsatt arbeidstiden til 35,5 timer (sammenlignbart turnusarbeid):
«Det sentrale kriterium for å anse en arbeidstidsordning sammenlignbar med døgnkontinuerlig skiftarbeid er omfanget av nattarbeid.»
Det skal fortsatt gjøres en ulempevurdering av om arbeidstidsordningen kvalifiserer til nedsettelse av arbeidstiden til 35,5 timer i snitt. Men Arbeidsretten har nå presisert at det er omfanget av nattarbeid som er mest sentralt i denne vurderingen.
Det er verdt å merke seg at selv om turnusordningen i denne saken hadde noe innslag av nattarbeid (før kl. 06.00 og etter kl. 21.00), la Arbeidsretten vekt på at arbeidstakerne ikke fikk den forskyvning av døgnrytmen som kjennetegner en døgnkontinuerlig skiftordning. Arbeidsretten konkluderte med at de samlende ulempene for bussjåførene ikke kunne sammenlignes med en døgnkontinuerlig skiftordning og dermed ikke oppfylte kravet til 35,5 time per uke.
I vurderingen av om arbeidstiden skal nedsettes, vil forhold som forskyvning av døgnrytmen til de ansatte og en vurdering av økt ulykkesrisiko dermed også være viktige momenter.
NHOs seier i Arbeidsretten høsten 2019
Høsten 2019 kom det en ytterligere avklaring fra Arbeidsretten (link til AR-2019-22). Saken handlet om arbeidstidsordningen for produksjonsmedarbeiderne ved Leiv Vidar AS. Ved innføring av ny arbeidstidsordning, oppsto spørsmålet om arbeidstidsordningen var å anse som «vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet» og dermed oppfylte kravet for nedsatt arbeidstid til 36,5 time per uke.
Arbeidsretten bemerket i denne forbindelse følgende når det gjelder vurderingen av nedsatt arbeidstid til 36,5 timer (vanlig 2-skiftarbeid):
«Spørsmålet om en 2-skiftordning er «vanlig» kan ikke på samme måte bygge på en bred ulempevurdering.»
Her presiserte Arbeidsretten at det ikke skal gjøres en bred ulempevurdering, slik vurderingen av 35,5-timersordninger krever.
Arbeidstidsordningen ved Leiv Vidar hadde hovedvekt av dagskift, med to uker dagskift og en uke kveldsskift. Arbeidsretten mente at ordningen skilte seg vesentlig fra den opprinnelige forståelsen av 2-skiftarbeid og at den derfor ikke oppfylte kravet om nedsatt arbeidstid til 36,5 timer per uke.
Det betyr også at vilkåret om «vanlig 2-skiftarbeid» først og fremst betyr den type 2-skiftsordninger som beskrives av Skiftarbeiderutvalget i NOU 1979:59. Nedenfor følger noen eksempler på de beskrivelser som Skiftarbeiderutvalget har:
- To skiftlag avløser hverandre systematisk, f eks fast enten formiddags- eller ettermiddagsskift
- En ordning hvor det vekselvis arbeides dagskift den ene uken og ettermiddagsskift den neste, av og til også slik at det arbeides formiddagsskift og ettermiddagsskift frem til kl. 18:00 på lørdager
- De særegne løsninger i helsesektoren hvor det også arbeides på søn- og helligdager. På grunn av behovet for gjennomsnittsberegning vil her både skiftlengde og avløsningstider variere.