I høringsnotatet foreslår departementet blant annet at den øvre rammen i arbeidsmiljølovens §18-10 endres slik at det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50G eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning. Dersom virksomheten tilhører et konsern, er det konsernets omsetning som skal legges til grunn i denne sammenheng.

Innledning

Arbeidsgiverforeningen Spekter og de øvrige partene i arbeidslivet har et felles mål sammen med regjeringen om et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Det tjener både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet. Regjeringen har tatt en rekke initiativer for å gjøre handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet mindre, og styrke det organiserte arbeidslivet. Handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som ble lagt frem høsten 2022 beskriver en rekke tiltak som er iverksatt eller som man planlegger å iverksette. I brev til Stortinget 3. oktober 2022 fremgår det videre at arbeids- og inkluderingsministeren har bedt Arbeidstilsynet bruke overtredelsesgebyr mer aktivt og å øke gebyrenes størrelse, og avslutter med at hun ønsker å se hvordan Arbeidstilsynets praksis utvikler seg i lys av sendte signaler før departementet bestemmer seg for eventuelt videre arbeid. Spekter deler vurderingen av at man bør avvente å innføre nye regler til man ser hvordan praksis utvikler seg.

Om praksis

Av høringsnotatet fremgår det at Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr er rettet mot overtredelser som ikke er så alvorlige at de bør forfølges strafferettslig. Samtidig viser gjennomgangen av Arbeidstilsynets praksis at tilsynet til nå ikke har utstedt overtredelsesgebyr tilsvarende den øvre rammen på 15 G. Høyeste gebyr som er brukt er om lag 1 million kroner, langt under taket på 15G. I stedet for å endre reglene for overtredelsesgebyr er vår vurdering at det i preventivt øyemed vil ha like stor effekt å utnytte handlingsrommet opp til 15G, samtidig som alvorlige tilfeller fortsatt anmeldes politiet og straffeforfølges. Det kan med andre ord, og slik vi vurderer det, stilles spørsmål ved om det er behov for en så vesentlig økning i overtredelsesgebyrets rammer, når Arbeidstilsynet hittil ikke har benyttet de sanksjonsmuligheter som allerede ligger i dagens regelverk.

Om forslaget

Jf drøftingen ovenfor ser Spekter det som mer hensiktsmessig at Arbeidstilsynet utnytter den tilgjengelige rammen opp til 15G, heller enn å heve beløpet til 50G som foreslått. Av samme grunn er vi uenig i å knytte beløpet til prosent av konsernets årsomsetning. I tillegg vil dette være uforutsigbart for eventuelle datterselskap. Når det vises til øvrige kontrolletater som har en høyrere ramme for overtredelsesgebyr, er det vår vurdering at disse i stor grad følger tilsvarende regler på EU-området.

Avslutning

Spekter deler vurderingen av at overtredelser på arbeidsmiljølovens område må sanksjoneres, men mener at før gebyrrammen foreslås økt, bør se an hvordan Arbeidstilsynets praksis utvikler seg, i tråd med de signaler som er gitt fra Stortinget.

For de mest alvorlige bruddene på arbeidsmiljøloven vil ileggelse av bl.a. foretaksstraff ha størst preventiv effekt, og denne typen sanksjon har ingen øvre økonomisk ramme. I slike saker stilles det helt andre krav til saksbehandlingen og bevisets stilling, i motsetning til Arbeidstilsynets sanksjoner som er underlagt forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Disse særtrekkene ved de ulike sanksjonssporene bygger på hensyn som skal underbygge grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og -garantier, og bygger på langvarige nasjonale tradisjoner. Ved å legge vesentlig videre fullmakter til Arbeidstilsynets sanksjonsmyndighet risikerer man å forrykke forholdet mellom sanksjonssporene, uten en grundig gjennomgang av hvilken betydning dette får for grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og -garantier. Dette tilsier at det bør vurderes om Arbeidstilsynet primært kan utnytte det handlingsrommet som allerede følger av dagens regelverk, jf. det vi påpeker ovenfor.

Det er i tillegg, og etter vårt syn, høyst uklart om forslaget er tilstrekkelig egnet til å faktisk ramme de virksomheter som bevisst forsøker å unndra seg arbeidsmiljølovens regler, til forskjell fra de virksomhetene som i et komplekst regelverk forsøker etter beste evne å gjøre rett for seg.