Feil tiltak mot innleie og deltid fra regjeringen
Arbeidsliv
Regjeringens forslag om å redusere innleie og få flere hele stillinger er basert på feil analyser og kan gi uheldige konsekvenser for virksomhetene. Spekter støtter ikke forslagene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nylig hatt to omfattende forslag til endringer i reglene om innleie og heltid på høring. Spekter har etter en bred kartleggingsrunde hos våre medlemsvirksomheter oversendt innspill til disse to høringene. Spekter støtter ikke forslagene og har merket seg at det uavhengige organet Regelrådet er kritiske til forslaget og mener at lovforslagene ikke er godt nok utredet.
Regjeringens foreslåtte tiltak er ikke egnede virkemidler for å nå målet om en økt heltidsandel
Departementet foreslår å styrke retten til heltid, herunder å innføre en dokumentasjons- og drøftingsplikt ved deltidsansettelser og å styrke fortrinnsretten for deltidsansatte. For Spekter har det vært viktig å understreke i høringssvaret at vi støtter regjeringens målsetting om at flest mulig skal ha faste, hele stillinger. Vi mener imidlertid at lovforslagene ikke er egnede virkemidler til å bygge opp om denne målsetningen.
Spekter har de to siste årene jobbet systematisk for å øke andelen hele stillinger, både sammen med medlemsvirksomhetene og med arbeidstakerorganisasjonene, og gjennom et betydelig engasjement på den offentlige arena. Selv med en høy aktivitet for å øke andelen hele stillinger, er det fortsatt en stor andel deltidsstillinger, men de aller fleste som jobber deltid velger det selv. Ifølge SSB utgjør andelen som arbeider ufrivillig deltid rundt 3 prosent av de sysselsatte. I helseforetakene har rundt 2 prosent av sykepleierne registrert seg i kategorien ufrivillig deltid. Andelen ufrivillig deltid er med andre ord liten.
For å finne de rette tiltakene som kan bidra til å øke andelen hele stillinger, er det viktig å se på årsakene til deltid. Regjeringen har i sitt høringsnotat verken redegjort for årsakene til deltid eller vurdert alternative tiltak. Vi mener derfor at forslagene er for svakt utredet.
Ingen av de foreslåtte tiltakene som har vært på høring løser det som er problemet, som er en av de viktigste årsakene til deltid i norsk arbeidsliv, nemlig praktiseringen av arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler. Utfordringen er at dagens arbeidstidsbestemmelser er til hinder for å finne en bedre fordeling av arbeidstiden. Virksomheter som driver døgnkontinuerlig drift, er i dag avhengig av avtaler med fagforeninger for å få godkjent arbeidsplaner. I helsesektoren stilles det krav om at hver enkelt arbeidsplan skal godkjennes av tillitsvalgte. Dette får konsekvenser for driften. Dersom arbeidsgiver hadde hatt et handlingsrom til å legge en arbeidsplan i tråd med behovene, ville omfanget av heltidsstillinger økt. Vi mener derfor at et godt alternativt forslag finnes i Arbeidstidsutvalgets anbefaling fra 2016.
Spekter mener at de foreslåtte tiltakene om dokumentasjon, drøfting og fortrinnsrett vil kreve uforholdsmessig mye ressurser fra arbeidsgivernes side uten at vi kan se at det vil lede til mer heltidsarbeid. Forslagene kan også tolkes som manglende tillit til at arbeidsgivere, f.eks innen helsesektoren, allerede i dag gjør det som er mulig for å øke andelen heltidsstillinger. Siden forslagene ikke har tatt opp i seg de reelle årsakene til hvorfor deltid oppstår, mener vi at forslagene heller ikke vil gi effekt.
Brudd på regler om innleie bør følges opp i tilsyns- og straffesporet
Regjeringen foreslår i høringsnotatet flere omfattende tiltak, blant annet to forbud mot innleie. Spekter støtter ikke de fremlagte forslagene. Innleieandelen i norsk arbeidsliv er lav og stabil, og innleie er en godt regulert tilknytningsform. Brudd på loven må følges opp med reaksjoner i tilsyns- og straffesporet, ikke ved at det etableres nye plikter og forbud.
Selv om fast ansettelse er og skal være den klare hovedregelen i arbeidslivet er det en del virksomheter som likevel tidvis har behov for å knytte til seg arbeidskraft på alternative måter, herunder ved innleie. Forslagene fra regjeringen vil ha store konsekvenser for disse virksomhetene. Spekter mener at slike drastiske tiltak er uforholdsmessige tatt i betraktning det beskjedne omfanget av innleie og de regulatoriske tiltakene som allerede er iverksatt på området.
Et forbud mot innleie ved arbeid av midlertidig karakter vil være en kraftig innstramming. Vi mener at dagens regel legger til rette for at virksomhetene kan leie inn arbeidskraft og kompetanse i de situasjoner hvor det er helt nødvendig, og at dette uten problemer kan skje innenfor rammen av et seriøst arbeidsliv. Det er ikke alltid mulig å dekke bemanningsbehovene ved ordinære ansettelser, noe som kan skyldes at det ikke er tid til å gjennomføre en ansettelsesprosess eller at den nødvendige kompetansen kun er tilgjengelig på utleiemarkedet. Også for virksomheter med sesongsvingninger vil innleieforbudet ha store konsekvenser.
Hovedregelen ved norske sykehus er faste og hele stillinger, men et behov for innleie kan særlig dukke opp for å dekke helgevakter og for å sikre tilgang på arbeidskraft, særlig ved sykehus i distriktene. Spekter har i høringssvaret lagt til grunn at helseforetakene kan leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak med grunnlag i vikaralternativet i arbeidsmiljøloven for å dekke hull i turnus som skyldes fagforeningenes krav om at det ikke skal arbeides hyppigere enn hver tredje helg. I motsatt fall vil innleieforbudet få store og uoversiktlige konsekvenser for driften. For å redusere bruken av innleie i helseforetakene, er det viktig å rette oppmerksomheten mot årsakene til at det oppstår behov for innleie. Fordi arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid ikke er tilpasset ordinær drift i virksomheter som driver døgnkontinuerlig, slik som sykehus, mener vi derfor at man heller skal endre arbeidstidsbestemmelsene i tråd med Arbeidstidsutvalgets forslag fra 2016, slik at man kan sette opp arbeidsplaner som tilpasses de faktiske behovene i sykehusene. Heller ingen av departementets skisserte alternativer til innleie, som å inngå avtale med de tillitsvalgte, leie inn personell fra produksjonsbedrifter eller å øke grunnbemanningen, vil etter Spekter sitt syn løse problemene. Departementet har heller ikke foreslått unntak for å ivareta alvorlige hendelser og heller ikke vurdert konsekvensene av innleieforbudet for slike situasjoner. Vi mener dette er en vesentlig mangel ved høringsnotatet.
Spekter støtter heller ikke forbudet mot lovlig innleie i byggebransjen. Vi mener imidlertid at det er viktig å ramme ulovlig innleie i så vel byggebransjen som i andre deler av næringslivet, men det må skje ved oppfølging av lovbrudd, tilsyn og anmeldelse av ulovlige forhold. Selv om innleien har større omfang i Oslo-regionen, betyr ikke det at arbeidslivskriminalitet preger bransjen og at innleie må forbys. Bransjen har selv iverksatt mange tiltak de senere år, og disse ser vi nå gir resultater.