Spekter mener at adgangen til midlertidig ansettelse må samsvare med arbeidstakernes fraværsrettigheter og virksomhetenes varierende behov for arbeidskraft og kompetanse. Ferie, sykdomsfravær og permisjoner må kunne dekkes opp med vikarer.

Spekter mener at regelen som gir vikarer rett til fast ansettelse etter tre år (treårsreglen) er problematisk.

For eksempel har utdanningspermisjoner en varighet opp til tre år. Hvis vikarens ansettelse overstiger tre år som følge av en overlapp med den opprinnelige arbeidstakeren, vil begge ha krav på fast stilling. Det oppstår dermed en overtallighet og en oppsigelsessituasjon, noe som er unødvendig kompliserende.

Virksomhetenes behov for arbeidskraft og kompetanse varierer over tid. Dette skyldes dels forhold som kan forutsees (for eksempel sesongvariasjoner), og dels ikke-forutsigbare forhold.

Spekter mener at midlertidig behov må kunne dekkes opp med midlertidige ansettelser slik at lønns- og pensjonskostnader står i forhold til det varierende bemanningsbehovet.

Ved midlertidig ansettelse inngår arbeidsgiver en arbeidsavtale som er tidsbestemt eller som gjelder for et bestemt arbeid som er av forbigående art. Når den tidsbestemte arbeidsavtalen utgår, eller når et bestemt arbeidsoppdrag er utført, avsluttes arbeidsforholdet uten oppsigelse. Adgangen til å ansette midlertidig er uttømmende regulert i loven.

Spekter arbeider for at det innen kulturfeltet etableres samme adgang til midlertidige ansettelser som innenfor idretten. 

De høye kvalitetskravene kan bare ivaretas med et visst innslag av nøkkelkompetanse (for eksempel en spesifikk solistkompetanse) som er unik for produksjonene som settes opp. For at kulturinstitusjonene skal kunne tiltrekke seg denne typen kompetanse, må de kunne inngå midlertidige arbeidsavtaler som strekker seg over mer enn én produksjon for at utøverne skal få den forutsigbarheten de ønsker og virksomhetene den kompetansen de trenger.