Når vi i august og september skal forhandle om lønnsoppgjøret 2020, har Norge en rekordhøy arbeidsledighet, og mange bedrifter vet ikke om de vil klare seg gjennom høsten. Prognosemiljøene sier rett ut at de er usikre på om kurven som etterhvert skal tegnes over norsk økonomi vil se som en V, en W, en U eller en L, som er mer eller mindre pessimistiske varianter av økonomiske nedgangstider.

En samlet arbeidsgiverside, herunder Spekter, gir derfor nå uttrykk for at lønnsoppgjørene må gjennomføres på en ytterst ansvarlig måte. Den økonomiske rammen som blir avtalt mellom partene i den konkurranseutsatte delen av næringslivet, kan ikke overstiges i de påfølgende oppgjørene. Lojalitet til denne frontfagsrammen er ikke bare nødvendig for den økonomiske bærekraften til både privat og offentlig sektor, men det er også viktig for å vise solidaritet med de som nå er permitterte og arbeidsledige, og som har andre og mer alvorlige bekymringer enn om det blir reallønnsvekst i år.

Norske arbeidstakere har nemlig hatt reallønnsvekst i 81 av de siste 90 årene. Selv på slutten av de harde 30-åra og like etter andre verdenskrig, gjennom økonomiske kriser som bankkriser og finanskrisen, har lønnsveksten vært høyere enn prisveksten. I juni i år anslo det partssammensatte Tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) at prisveksten i år blir 1,2 prosent, altså ikke spesielt høy. Bare med det såkalte overhenget fra i fjor, vil norske arbeidstakere derfor i gjennomsnitt opprettholde kjøpekraften.

Da både Spekter og de øvrige partene forberedte årets oppgjør i vinter, lå det an til en prisvekst på 2,5 prosent og en lønnsvekst på 3,5 prosent. På få dager etter 12. mars, steg arbeidsledigheten til nivåer vi ikke hadde sett siden 1930-tallet.

Norges Bank svarte opp med å senke styringsrenten til null, og Regjeringen og Stortinget vedtok omfattende tiltakspakker for å redusere de negative virkningene mest mulig.

Selv om enkelte forhold nå ser bedre ut enn i mars, med betydelig mindre smitte og ca. halvparten av de permitterte tilbake i arbeid, er fortsatt utsiktene for norsk økonomi de neste to årene svært negative. Det er ikke bare de direkte følgene av nedstengning og smittevernstiltak som treffer oss, men også effekten av betydelig lavere oljepris, sviktende etterspørsel i verdenshandelen og stengte landegrenser.

Norge har ansvarlige arbeidsgivere og ansvarlige fagforeninger. Årets oppgjør blir imidlertid den norske lønnsmodellens stresstest. Forhandlingene dreier seg om evne til å vise ansvar for norske bedrifter og norske arbeidsplasser for år fremover. I høst er det partene i arbeidslivet som gjennom lønnsoppgjøret skal gi sitt bidrag til å dempe effektene koronasituasjonen har påført norsk økonomi og arbeidsplasser.

Vi i Spekter er klare til å bistå medlemmene våre når alle Spekters ca. 750 tariffavtaler skal reforhandles i august og september. I mellomtiden ønsker jeg alle en god sommer.

Anne-Kari Bratten