I Spekter-virksomhetene utenom helseforetakene var lønnsveksten i fjor i gjennomsnitt 1,9 prosent, i helseforetakene var lønnsveksten 1,8 prosent. Frontfaget (industrien i NHO) hadde i fjor en lønnsvekst på 2,2 prosent. Industriarbeidere hadde en lønnsvekst på 2,0 prosent.

Høyest var lønnsveksten i varehandelen på 3,6 prosent og i finansnæringer på 2,9 prosent, mens den i kommunene og staten var henholdsvis 1,7 og 1,8 prosent. Selv om privat sektor hadde en høyere lønnsvekst enn offentlig sektor er bildet motsatt hvis vi ser på lønnsveksten siste fem år. Offentlig sektor samlet har da en lønnsvekst på 13,7 prosent mot 12,8 prosent for frontfaget.

- Det er uheldig at industriens lønnsvekst er vesentlig høyere enn det som ble anslått etter frontfagsoppgjøret (1,7 prosent) og det er derfor viktig at frontfagspartene i år kommuniserer en troverdig ramme for de etterfølgende oppgjørene, uttaler sjeføkonom i Spekter Stein Gjerding.

TBU anslår prisveksten i år til 2,8 prosent. Det er usikkerhet i prisvekstanslaget spesielt knyttet til utviklingen i kronekurs og energipriser, men også til hvordan pandemien påvirker økonomien.

- Den høye prisveksten innebærer at det ikke er grunnlag for ytterligere reallønnssoppgang i 2021. OECD har anslått at våre handelspartnere vil ha en lønnsvekst på 2,2 prosent. Lønnsvekst over 2,2 prosent i 2021 vil svekke Norges konkurransekraft, uttaler Gjerding.

Forhandlingene i Spekter starter med innledende sentrale forhandlinger onsdag 14. april. Deretter blir lokale forhandlinger ute i de enkelte virksomheter, og senere også forhandlinger for helseforetakene.