Frontfaget må være normgivende også i årets lønnsoppgjør
Lønnsoppgjøret 2021:
2021 blir også et år preget av korona. Med den høyeste arbeidsledigheten Norge har opplevd etter krigen, blir det viktigste nå å få flest mulig raskest mulig tilbake i jobb. Det innebærer at normen fra frontfaget må legges til grunn også i år, var hovedbudskapet under Spekters medlems-webinar før lønnsoppgjøret.
På webinaret redegjorde sjeføkonom Stein Gjerding og analysesjef Ranjit Kaur i Spekter for både internasjonale og nasjonale utviklingstrekk de mener vil påvirke årets lønnsoppgjør.
Frontfagsnormen må legges til grunn også i 2021
Gjerding viste til de nylig fremlagte tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Lønnsveksten for i fjor er foreløpig beregnet til 2¼ % i industrien (frontfaget), 3½ % i varehandelen, 3¼ % i finanssektoren, 1¾ % i Spekterområdene og 1,8 % i staten.
Selv om frontfaget med dette har en anslått lønnsvekst som ligger over den kommuniserte ramma på 1,7% for i fjor, advarte Gjerding mot at yrkesgrupper i andre sektorer krever å ta igjen et etterslep i forhold til frontfaget fra i fjor.
– Vi må se lønnsutviklingen over noen år. Da ser vi at industrien hadde lavere lønnsvekst enn de fleste andre områdene i 2019 og også gjennom hele den siste femårsperioden. Vi må dessuten huske at årets tall er preget av at varehandelen og industrien har hatt mange ledige og permitterte i 2020. Siden det er de med lavest lønn som dermed har falt ut av lønnsstatistikken, blir også tallene for lønnsveksten i disse to sektorene noe høyere enn for andre sektorer som ikke har måttet ty til permitteringer eller oppsigelser, og hvor sysselsettingen har vært mer stabil, sa Gjerding.
Gjerding gjentok derfor betydningen av at vi også i 2021 legger normen fra frontfaget til grunn, og at det blir svært viktig at alle andre forhandlingsområder følger opp dette, slik at vi ikke svekker vår internasjonale konkurranseevne.
Han viste til at TBU vil komme med nye, reviderte tall 25. mars, og at anslagene trolig vil bli mer nøyaktige etter det. TBU har beregnet et anslag for prisvekst i 2021 på 2,6%.
Må få flest mulig raskest mulig tilbake i jobb
Ranjit Kaur understreket at det er grunn til å være bekymret for den høye arbeidsledigheten som følger i kjølvannet av korona-pandemien. Før korona-nedstengningen hadde Norge 106.152 ledige. På det verste i vår, var antallet ledige over 400.000, og per 9. februar i år var det fortsatt 209.287 arbeidsledige.
– En ekstra utfordring med den høye ledigheten Norge opplever i dag, er dessuten at den rammer skjevt. Det er gjerne de som allerede hadde en svak tilknytning til arbeidslivet, og da særlig ungdom, som er de som først faller ut og som gjerne blir stående lengst uten jobb, oppsummerte Kaur.
Et av de viktigste tiltakene for å motvirke vedvarende høy arbeidsledighet, slik Spekter ser det, er en kraftig satsing på kompetanseheving. Samtidig som rekordmange ser ut til å bli ledige de nærmeste årene, vil det også være økt behov for arbeidskraft på litt sikt. Utfordringen er at de som er ledige ikke nødvendigvis er kvalifisert for de ledige jobbene. Derfor må det til et krafttak i å øke kompetansen i den norske befolkningen.
Tidsplan for forhandlingene i Spekter
Når det gjelder tidsplanene for årets forhandlinger i Spekter, er følgende avklart (basert på at frontfaget er ferdigforhandlet per 10. april):
- Innledende sentrale forhandlinger i Spekter – oppstart 14. april
- Informasjonsmøte for medlemsvirksomheter i Spekter – 15. april
- B-delsforhandlinger i virksomhetene og A1 og A2-delsforhandlinger for helseforetakene – etter 15. april.