Hun slo fast at det er konsensus om at anslaget fra frontfaget blir fulgt lojalt opp i andre forhandlingsområder. 

- Spekter mener frontfaget har tjent Norge godt gjennom mange år. Det har også bidratt til at ansatte i offentlig og skjermet sektor har fått ta del i den lønnsveksten som kommer av verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor – noe som ikke er en selvfølge i andre land. Samtidig vil det selvsagt kunne bli mer utfordrende å sikre oppslutning om frontfagsmodellen, dersom store deler av arbeidslivet har høyere lønnsvekst enn anslaget fra frontfaget, mens andre deler oppfatter at de blir hengende etter, sa Bratten.   

Må verne om arbeidslinja 

Bratten påpekte også at enkelte i den politiske debatten har tatt til orde for å skrote arbeidslinja som begrep.  

- Det er en dårlig idé. I årene fremover blir den viktigste oppgaven for så vel politikere som arbeidslivets parter å mobilisere nok arbeidskraft til å løse krevende velferdsoppgaver, noe som ble grundig dokumentert i den ferske rapporten fra Helsepersonellkommisjonen, sa Bratten. 

I Helsepersonellkommisjonens rapport er det beskrevet fare for sammenbrudd i hele arbeidsmarkedet dersom man fortsetter med oppbemanning innen helse som før, og det ikke blir arbeidskraft også til næringslivet og andre deler av offentlig sektor.  

-  Jeg vil advare mot en debatt om hvem som er mest verdig trengende i kampen om arbeidskraften fremover. I Norge er det ubrytelige bånd mellom offentlig og privat sektor. Uten en sterk privat sektor – dårligere kår for offentlig sektor, og uten en sterk og effektiv offentlig sektor blir det dårlige kår for muligheten til å drive økonomisk verdiskapende næringer. Vi må altså sammen finne mekanismer for å fordele arbeidskraften best mulig, sa Bratten.