Hva vet vi om årsaken til streiken?

Vi i Spekter vet ikke noe mer om bruddet og diskusjonene mellom LO/YS og NHO enn det som er gjengitt i mediene. Hvis vi imidlertid legger til grunn at de tallene og posisjonene som er gjengitt i pressen, er korrekte, la riksmekleren søndag fram en skisse til løsning innenfor en ramme på 5,2 prosent.

Det kan være vanskelig for uinnvidde å forstå hvilke elementer som ligger inne i en slik økonomisk ramme. Vi skal derfor forsøke å forklare de ulike elementene, og gjøre noen antagelser om hva vi tror partene er uenige om. 

En økonomisk ramme i de oppgjørene som det nå er streik i har normalt følgende tre elementer:

ELEMENT 1: Overhenget inn i 2023

Overhenget er den økonomiske effekten tilleggene som ble gitt i fjor får på årets lønnsvekst. Vi vet fra Teknisk beregningsutvalgs rapport (TBU) at overhenget som er lagt til grunn for LO og NHO er på 1,4 prosent. Det vil si at allerede før partene begynte forhandlingene, er det anvendt 1,4 prosent av en samlet økonomisk årslønnsvekstramme. Overhengs-elementet på 1,4 prosent er et fast element i dette oppgjøret, og forhandles ikke på.

ELEMENT 2: Sentrale, generelle tillegg

Dette er ofte to typer sentrale generelle tillegg:

  • Det ene er et tillegg som gis til alle medlemmer av LO og YS som er omfattet av en overenskomst (tariffavtale) i NHO.
  • Det andre er et ytterligere lavlønnstillegg som gis til arbeidstakere som har en lavere snittlønn, for eksempel 90 prosent av en industriarbeiderlønn. 

I denne artikkelen legger vi til grunn at mediene er rett informert når de skriver at den samlede effekten av de sentrale generelle tilleggene som lå i Riksmeklerens skisse er på 1,9 prosent av den stipulerte årslønnsveksten. Enkelte medier misforstår dette, og tror at dette betyr at arbeidstakerne bare får 1,9 prosent lønnstillegg. Dette er feil. Når man omtaler generelle tillegg på 1,9 prosent i denne sammenheng, så er det effekten disse tilleggene isolert gir i den samlede lønnsveksten. 

Dette elementet går det også an å regne på. Ut fra tilgjengelige offentlige dokumenter (TBU) vet vi at 1,9 prosent i snitt er ca. 7 kroner pr timen, eller i snitt 13 800 i året i nye friske penger i 2023. Hvor mye hver enkelt arbeidstaker får, vil være avhengig av hvor høyt lavlønnstillegget skal være. Så vidt vi kan se, er dette det høyeste generelle tillegget som er tilbudt i noe frontfagsoppgjør.

ELEMENT 3: Lønnsglidning

I motsetning til de to øvrige elementene, er ikke dette et element det går an å regne på under forhandlingene. Lønnsglidning i denne sammenheng, er effekten av de lokale lønnsforhandlingene på hver enkelt bedrift. Disse forhandlingene vil bli gjennomført utover sommeren og høsten på den enkelte bedrift i NHO-området.

Noen bedrifter har god lønnsevne, og kan gi store lokale tillegg, mens andre bedrifter ikke kan se seg råd til å gi noe i det hele tatt.  Vi har lest i media at i den skissen som ble lagt frem, er det lagt til grunn at denne lønnsglidningen er stipulert til å ha en effekt på 1,9 prosent på den økonomiske rammen. Det betyr at det forutsettes at kun 50 prosent av lønnsveksten skjer i den enkelte bedrift gjennom lokale forhandlinger. Det er vanlig at man anslår at en betydelig større andel enn 50 prosent av lønnsveksten skjer gjennom slik forhandlinger.

Dette tredje elementet i den samlede årslønnsvekstrammen, fremdeles om vi skal legge det vi leser i mediene til grunn, er i dette tilfellet rekordlavt. I skissen fra Riksmekleren, som NHO sa ja til og LO sa nei til, har altså LO fått gjennomslag for at en uvanlig høy andel av lønnsveksten i år, skulle gis gjennom sentrale, generelle tillegg.

Disse tre elementene (overheng på 1,4 prosent, sentrale generelle tillegg på 1,9 prosent og lønnsglidningsforutsetning på 1,9 prosent) gir dermed en samlet økonomisk ramme på 5,2 prosent, - fremdeles gitt at det som står i mediene er riktig.

Hvorfor ble det streik?

Årsaken til streiken, vet bare LO/YS og NHO selv. Vi vet imidlertid fra Riksmeklerens møtebok at NHO sa ja til skissen. NHO har dermed både akseptert en ramme på 5,2 prosent, og de har sagt ja til at en uvanlig høy andel av rammen skal gis som sentrale tillegg, og at en uvanlig lav andel skal fordeles i lokale forhandlinger. Her må vi igjen understreke vårt forbehold om at mediene har riktig informasjon om Riksmeklerens skisse.

Det som så langt i liten grad har kommet fram i pressen er at dette er et svært høyt sentralt tillegg og et tilsvarende lavt anslag på den lokale lønnsveksten. I alle frontfagsoppgjør har det vært vanlig å legge til grunn vesentlig høyere lokale tillegg enn det som avtales sentralt, og det har som sagt aldri i et frontfagsoppgjør blitt gitt høyere sentralt generelt tillegg enn kr 7 per time, slik det kan se ut av skissen som er blitt tilbudt i år.

Når LO sa nei til skissen, kan vi derfor anta at LO ønsker et større generelt tillegg, og kanskje et større lavlønnstillegg enn det som lå til grunn i Riksmeklerens skisse. Dette inntrykket bekreftes gjennom LOs hjemmeside der det blant annet heter: «….viktig for LO at kronetillegget utgjør en betydelig andel av den totale ramma», og «Mange av våre medlemmer i lavlønnsbransjer og kvinnedominerte yrker ville ikke klart å få ut store nok lokale tillegg til at det hadde gitt kjøpekraftsforbedring».

I hvilken grad LO har høyere ambisjoner enn 5,2 prosent samlet sett, har ikke mediene skrevet noe om, så det vet vi ikke. LO hadde ved inngangen til meklingen krav om «økt kjøpekraft for medlemmene». Normalt vil vi forstå dette som krav om økt gjennomsnittlig kjøpekraft. Med en prisvekstforutsetning på 4,9 prosent, som partene er enige om gjennom TBU, vil en økonomisk ramme på 5,2 prosent gi en gjennomsnittlig reallønnsvekst (kjøpekraftforbedring) på 0,3 prosentpoeng.

Er en lønnsvekst på 5,2 prosent forsvarlig?

Norges Bank har i sin siste Pengepolitiske rapport lagt til grunn et anslag på lønnsveksten i år på 5,1 prosent. All lønnsvekst ut over 5,1 prosent øker sannsynligheten for ytterligere renteheving ut over de to rentehevingene på 0,25 prosent som Norges Bank allerede har anslått vil komme. Spekter vil mene at en lønnsvekst på 5,2 prosent for Norge samlet er innenfor det som Norge tåler av lønnsvekst nå.

Hva kan konsekvensen for lønnsdannelsen i Norge være dersom den lokale lønnsveksten anslås for lavt i frontfaget?

Dersom den lokale lønnsveksten anslås for lavt, vil dette kunne ha store konsekvenser. I alle etterfølgende oppgjør, for eksempel i Spekterområdene, vil normen (her 5,2 prosent, fremdeles med forbehold om at mediene gjengir korrekte tall) bli lagt til grunn. Dette er også en norm som Riksmekleren vil legge til grunn dersom man ikke blir enig i forhandlinger, og et oppgjør går til mekling.

Dersom den lokale lønnsveksten i LO-NHO-området blir høyere enn anslått, vil vi få enda et år der de øvrige tariffområdene har lavere lønnsvekst enn frontfaget.  Dette vil svekke frontfagets legitimitet som norm for andre tariffområder, fordi den reelle lønnsveksten blir høyere enn kommunisert.  En høyere lønnsvekst vil også virke inflasjonsdrivende og øke sannsynligheten for at Norges Bank må heve renten mer enn anslått. Dette kan ha større betydning for mange husholdninger enn noen tideler ekstra i et lønnsoppgjør.

Hva skjer videre i Spekter-virksomhetene?

Spekter og hovedorganisasjonene er enige om å utsette oppstart av forhandlingene til etter at streiken i NHO-området er over. Det samme gjør de andre forhandlingsområdene.

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at også Spekter kan bli direkte berørt av den pågående streiken, da Spekter i mekling med LO Stat og YS Spekter i helgen ikke kom til enighet om mellomoppgjøret for Vy Buss AS. Her er det tradisjon for at partene avtaler en lønnsregulering tilsvarende frontfagsresultatet. Hovedorganisasjonene har foreløpig ikke meldt plassfratredelse (streik) i Vy Buss, men dette kan gjøres med fire dagers varsel.

I tillegg vil selvfølgelig mange av Spekters medlemmer bli berørt av de ringvirkninger som en så stor streik som nå er iverksatt vil ha.