De påpekte likevel at det blir svært viktig at den normen frontfaget kommer fram til, blir fulgt opp i lønnsoppgjørene i Spekter og andre deler av arbeidslivet. 

– «Ramma» fra frontfaget er en norm. I noen virksomheter er det ikke mulig å gi normen fra frontfaget, andre steder kan det være forhold som gjør at man kan gå over. Poenget er lønnsveksten i snitt bør følge normen fra frontfaget over tid, slik at Norges konkurranseevne ikke svekkes og for å opprettholde arbeidsplasser, understreket Gjerding.

Kaur og Gjerding viste til at ulike aktører har gitt noe ulike anslag på lønnsveksten for 2023.  I statsbudsjettet for 2023 anslås lønnsveksten til 4,2 prosent, mens både SSB og Norges Bank opererer med en antatt lønnsvekst på 4,7 prosent. 

– I tillegg vet vi nå at SSB anslår at reallønnsnedgangen fra 2022 blir på nesten 2 %. SSB spår ut fra dette en reallønnsnedgang på 0,2 % i 2023, mens tilsvarende anslag fra Norges Bank er 0,1 %. Hvorvidt det i realiteten vil være rom for en reallønnsvekst i år eller ikke, vil vi få et tydeligere bilde av når LO og NHO presentere sine krav og posisjoner i frontfagsforhandlingene, utdypet Kaur.  

Frontfaget starter sine forhandlinger i forkant av påske, med meklingsfrist 15. april. I Spekterområdet starter årets forhandlinger i etterkant av dette. Oppstart av A-delsforhandlinger er avtalt til 18. april.  

Blir det et vanlig mellomoppgjør, eller blir AFP og andre politiske trukket blandet inn?  

I år er det et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun er lønn som skal forhandles, med mindre partene er enige om noe annet. Gjerding antydet at debatten om en reformert AFP-avtale, som har blitt utsatt av partene tidligere, kan bli trukket inn i årets frontfagforhandlinger.   

I tillegg pekte de to på at en del politiske prosesser også kan få betydning for årets lønnsoppgjør, og nevnte spesielt det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere frontfagsmodellen, Helsepersonellkommisjonen, Lavtlønnsutvalget og en egen arbeidsgruppe som skal vurdere bruken av tvungen lønnsnemnd i Norge.  

Høy prisvekst, høye strøm- og matpriser og økt rente 

Kaur og Gjerding påpekte at krigen i Ukraina, Russlands forsøk på å splitte NATO og Europa, økt stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, samt utviklingen med høy inflasjon internasjonalt – drevet av økte energi- og matvarepriser også påvirker norsk økonomi.  

Gjerding og Kaur viste til at her i Norge har det siste året vært preget av bl.a. høy prisvekst – den høyeste på over 30 år, høye strømpriser – dog med geografisk variasjon og historisk høye matpriser. Norges Bank har satt opp renten kraftig i 2022 for å få ned prisveksten.  

Renten har begynt å virke innstrammende på økonomien, med boligprisfall etter lang tid, og utsikter til noe høyere ledighet og lavere økonomisk vekst fremover. Gjerding og Kaur pekte på viktigheten av lav og stabil inflasjon. Regjeringen har også bidratt til lavere prisvekst gjennom strømstøtteordninger. I tillegg har de lagt fram et stramt statsbudsjett som ikke stimulerer en allerede brennhet økonomi og et stramt arbeidsmarked.  

Hvordan renten utvikler seg videre avhenger mye av den økonomiske situasjonen fremover og ikke minst fra prisimpulser utefra. Et moderat lønnsoppgjør vil også bidra til å redusere behovet for ytterligere renteøkninger fremover. Med de gjeldene forutsetningene tror prognosemiljøene at det kommer flere renteøkninger i år, før renten er tilbake på dagens nivå mot slutten av året. I tillegg tilsier den langsiktige trenden fallende olje- og gassproduksjon fram mot 2050, som igjen vil begrense hvor mye AS Norge har å bruke på offentlig velferd fremover.  

Opptaket av foredraget til Stein Gjerding og Ranjit Kaur kan sees her (krever innlogging).