Etter lange og omfattende forhandlingsprosesser og meklinger, er det nå avklart at det blir to parallelle pensjonsordninger i teatre, orkestere og operaene som de ansatte kan velge mellom etter at fagforeningene har gitt sine anbefalinger. Dagens innskuddspensjonsordning blir videreført, og det blir også etablert en hybridpensjonsordning. I tillegg består lovfestede ordninger og lukkede ytelsesordninger for de som har det i dag.

– For teatrene, orkestrene og operaene er det selvsagt ikke en optimal løsning å ha flere pensjonsordninger. Det er ingen tvil om at arbeidsgiverne hadde sett seg best tjent med en ren innskuddspensjonsløsning, men i denne situasjonen var det nødvendig for både arbeidsgiversiden og fagforeningene å forlate sine opprinnelige posisjoner og inngå et kompromiss for å avverge at kulturlivet igjen skulle bli utsatt for en ødeleggende streik, påpeker Bratten.

Hun understreker at både Spekter og medlemsvirksomhetene er tilfreds med at pensjonsløsningen sikrer både fast ansatte og frilanserne gode pensjonsytelser, samtidig som den til en viss grad ivaretar kulturinstitusjonenes behov for forutsigbare pensjonskostander over tid. For å ivareta institusjonenes behov for økonomisk forutsigbarhet skal hybridordningen etableres uten reguleringsgarantier, og arbeidstakerorganisasjonene har forpliktet seg til at dette prinsippet skal ligge fast i årene fremover.

Likeverdige ordninger og valgrett

Ved etablering av parallelle pensjonsordninger er det en forutsetning at ordningene står i et rimelig forhold til hverandre og at de ansatte skal gis rett til å velge hvilken ordning de vil være omfattet av. Selv om innskuddspensjon og hybrid  har noe ulik innretning og egenskaper, og at det betales et kvinnetillegg på toppen av det ordinære innskuddet i hybridpensjon, er det lagt til grunn at kravet til likeverdighet er oppfylt. Begge ordningene har innskudd på 7 prosent av lønnsgrunnlaget, og i begge er arbeidstakerne med på å dekke en andel av kostnadene gjennom et lønnstrekk. Lønnstrekket er litt høyere i hybridordningen fordi kvinnetillegget gjør den samlede pensjonsparingen noe høyere.

Lang historie før løsning

Pensjonsuenigheten har en historie helt tilbake til 2016, da det det ble besluttet å innføre en innskuddspensjonsordning for disse virksomhetene. Innskuddspensjonen erstattet den ytelsesbaserte offentlige tjenestepensjonsordingen de fleste av dem var omfattet av. Kostnadene i ytelsesordningen var økende og uforutsigbare og ikke bærekraftige for kulturvirksomhetene, uten at det ville gått på bekostning av den kunstneriske produksjonen. Virksomhetene mottar statlige tilskudd, men er ikke er en del av offentlig forvaltning  ogdrives etter samme økonomiske prinsipper som alle andre bedrifter. Innskuddsordningen har gitt institusjonene bedre økonomisk forutsigbarhet over tid.

Partene har siden den gang diskutert hvordan den varige tjenestepensjonsløsningen skulle innrettes. I 2016 hadde partene en felles målsetting om at ordningen skulle settes opp med livsvarige og kjønnsnøytrale utbetalinger når forutsetningene lå til rette for det. I 2021 var det fortsatt uenighet om hvorvidt det var tilfelle, og LO Stat valgte i fjor høst å gå ut i en over syv uker lang streik som rammet kulturvirksomhetene hardt etter nesten to år med koronarestriksjoner.

– Da kulturstreiken ble avsluttet med riksmeklerens hjelp i oktober 2021, var Spekter og LO Stat enige om å innføre en tjenestepensjon med livsvarig utbetaling og lik årlig utbetaling for kvinner og menn. Den muligheten er nå iveratatt i løsningen vi nå er enige om, avslutter Bratten.