Lønnsoppgjøret 2022 må sikre konkurransekraft
Lønnsoppgjøret 2022
- For høy lønns- og prisvekst i 2022, kan gi raskere renteoppgang og sterkere krone som igjen svekker norsk konkurranseevne. Lønnsoppgjøret i 2022 må i tillegg ta hensyn til at pandemien har ført til at mange har hatt og har utrygge jobber, mens andre jobber, blant annet i offentlig sektor, er trygge, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten etter dagens møte i Regjeringens kontaktutvalg.
Statsministeren hadde invitert partene i arbeidslivet for å drøfte den økonomiske situasjonen før årets lønnsoppgjør.
- Det er grunn til å minne om at frontfaget har tjent Norge godt i mange år. Høy produktivitetsvekst i privat sektor, har også bidratt til å løfte lønnen til de offentlig ansatte. På 20 år har reallønnsveksten, også for offentlig sektor, vært på ca 40 prosent, noe som har gitt en velstandsvekst som er langt høyere enn i mange andre land, sier Bratten.
Lønnsveksten må tilpasses den økonomiske situasjonen
Bratten understreker at Spekter og Spekters medlemsvirksomheter vil bidra til at Norge i 2022 får en lønnsvekst tilpasset den økonomiske situasjonen. For at modellen skal fungere, er det avgjørende at partene i frontfaget, altså konkurranseutsatt industri, kommuniserer en troverdig ramme, og at denne følges opp i de etterfølgende oppgjørene.
- Store deler av privat sektor har hatt det beintøft de siste to årene, og i mange bedrifter og næringer er arbeidsplassene utrygge og lønnsevnen ujevn eller svak. Mange i offentlig sektor har vist god evne til å omstille i lag, men ingen har vært permittert eller oppsagt. Årets lønnsoppgjør blir mer krevende enn vanlig, nettopp fordi pandemien har truffet arbeidslivet skjevt, sier Bratten.
Fra venstre: : Erik Kollerud – YS, Gunn Marit Helgesen – KS, Ragnhild Lied - Unio og Anne-Kari Bratten – Spekter (Foto: Liv Hilde Hansen, YS)
Privat og offentlig sektor er gjensidig avhengige av hverandre
Bratten peker på den gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor, og minner om at Norge er avhengig av økonomisk vekst og økonomisk verdiskaping i privat sektor for å kunne finansiere Norges store offentlige sektor.
– De fleste er enig i at Norge er tjent med en sentral og koordinert lønnsdannelse, men jeg registrerer at enkelte mener praktiseringen av frontfagsmodellen ikke er hensiktsmessig for morgendagens arbeidskraftutfordringer. Skal partene diskutere frontfagsmodellen, må det gjøres i brede og forankrende prosesser i trepartssamarbeidet, sier Bratten og legger til at en slik diskusjon i hvert fall ikke bør skje midt i et lønnsoppgjør og rett etter en pandemi som har forsterket forskjellene mellom de som har jobb og de som ikke har jobb, og mellom de som har trygge jobber, og de som ikke har det.