Norske lønnsoppgjør i tolv akter
Ledelse
Seremoniene i lønnsoppgjøret er så innarbeidet at den katolske kirke må være misunnelig.
Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv, 10. mars (teksten er også gjengitt under).
Det er en fornærmelse mot våren å kalle lønnsoppgjør for vårens vakreste eventyr. Det er intet vakkert over en svett forhandlingsnatt. Vi som leder prosessene skal hensynta pris- og rentevekst og sikre at både eiere og ansatte får sin del av kaka. Utenfra ser dette mystisk ut, men det er også ganske rituelt.
Første akt: Oktober. Statsbudsjettet anslår lønnsveksten neste år.
Arbeidsgiverne: Høres veldig høyt ut.
Fagbevegelsen: Vi får nå se.
Annen akt: Januar/februar. SSB, Norges Bank og prognosemakerne jazzer opp stemningen med anslag der tallet både før og etter komma, varierer. Regjeringen møter partene i arbeidslivet. Statsministeren minner om sammenhengen mellom finans-, penge- og inntektspolitikken.
LO etter møtet: Norges Bank setter opp renten unødvendig mye, for partene vil klare å holde lønnsveksten nede.
Vi andre: Ingen kommentar.
Tredje akt: Uke 7. Teknisk beregningsutvalg rapporterer lønnsveksten i fjor.
Er lønnsveksten lavere i offentlig sektor enn i industrien (2 av 10 ganger siste ti år): Unio sender pressemelding om at frontfagsmodellen ikke passer for dem og varsler høye lønnskrav.
Arbeidsgiverne: Frontfagsmodellen virker.
I år der lønnsveksten er høyest i offentlig sektor: Unio sender ikke ut pressemelding.
Arbeidsgiverne: Frontfagsmodellen virker.
Fjerde akt: LO vedtar enten at kjøpekraften skal opprettholdes, eller styrkes. Journalistene spør LO-lederen om kravet kan bety streik.
LOs leder: Det er alltid streikefare i lønnsoppgjør.
Avisene skriver: Fare for storstreik!
Arbeidsgiverne: Vi får nå se.
Femte akt: Unio-forbund melder om akutt bemanningskrise i offentlig sektor.
Unio: Frontfagsmodellen passer ikke.
LO: Vi skal løfte hele laget. Frontfagsmodellen fungerer.
Arbeidsgiverne: Frontfagsmodellen fungerer.
Sjette akt: Mars. Dagsrevyen viser bilder av et møtebord som er lengre enn Putins. Frontfagsoppgjøret, enten mellom NHO og LO eller Norsk Industri og Fellesforbundet, er i gang. Ingen lønnskrav fremmes. Dette vil såkalt komme senere.
Syvende akt: Radiostillhet fra forhandlingene noen uker.
Åttende akt: VG melder om BRUDD!! I motsetning til oss aktørene, er journalistene overrasket: Hvorfor ble det brudd? Partene: For stor avstand.
Journalistene: Hva er krav og tilbud?
Partene: Det er ikke fremmet lønnskrav og gitt tilbud. Det kommer såkalt senere.
Mediene: Fare for storstreik!
Øvrige arbeidsgivere og fagforeninger: Vi får nå se.
Niende akt: Meklingsfristen nærmer seg. Journalistene spør Riksmekler om hva meklingen handler om. Han svarer «Lønns- og arbeidsvilkår». Mediene melder fare for storstreik, og at meklingen handler om lønns- og arbeidsvilkår.
Note to self: Noen må snart fortelle journalistene at alle meklinger handler om «lønns- og arbeidsvilkår». Det er lovens definisjon på tariffavtale.
Tiende akt: Riksmekler melder om enighet. Ingen av partene er helt fornøyd, men begge kommenterer ordrett det samme: «Slik er forhandlinger – vi skal være passe misfornøyde».
Ellevte akt: LO og NHO anslår lønnsrammen på tidelsnivå.
Unio: Vi får nå se.
Øvrige arbeidsgivere: Rammen fra frontfaget må følges.
Tolvte akt: Øvrige tariffområder gjennomfører, med varierende grad av dramatikk, forhandlingene innenfor rammen. I offentlig sektor blir det en og annen streik fordi forbund der vil ha mer penger enn frontfaget. Streikenes resultat: Som frontfaget.
Hvert tiende år: Regjeringen ber professor Steinar Holden lede et utvalg om lønnsdannelsen. Utvalgene konkluderer med at frontfagsmodellen har tjent Norge godt.
Sånn går dagene. Seremoniene er så innarbeidet at den katolske kirke må være misunnelig, resultatene kan synes så forutsigbare at det nesten er rart ingen sovner underveis. Noen gjør det, også, når jeg tenker meg om.
Det er lite produktivitetstap som følge av streik. Lønnsveksten går ned når økonomien trenger det, og opp når økonomien tillater det. Nettopp faste ritualer, tillit og lederskap får oss i havn. Det finnes jo ingen lønnsoppgjør som ikke har gått over. Den norske modellen, der altså.