Workshopen var en del av Gnist-uken, som AFF/NHH og andre samarbeidspartnere som er opptatt av ledelse arrangerte den siste uken i august i år. Under workshopen om varslingens dilemma, var Spekter representert med analyse- og utredningsdirektør Kristin Juliussen, arbeidslivsdirektør Olav Kvam og fagsjef juridisk Mårten Brandsnes Faret.

Ett av de mest krevende dilemmaene som ble løftet inn i workshopen rundt dagens varslingsinstitutt er dersom det blir varslet om «dårlig ledelse» mot en konkret leder. Denne lederen kan oppleve seg rettsløs i prosessen med å avdekke fakta rundt varselet. Rettes det et varsel mot virksomhetens øverste leder, kan vedkommende nærmest bli satt ut av spill mens undersøkelser og prosessen pågår.

Må først avklare hvorvidt det faktisk er en varslingssak

– Vår vurdering er for det første at det bør være en mer effektiv og grundig prosess for sortering av hva som er varslingssaker og ikke. Ofte viser det seg etter noe tids undersøkelse at varslingssakene kan være «falske» eller et uttrykk for å ønske å oppnå noe annet enn det varslingsreglene er ment for. Et viktig første steg blir derfor å avklare om det faktisk er en varslingssak eller om det er misnøye med en beslutning fra en leder, misnøye med arbeidsoppgaver, faglig uenighet eller andre elementer, som har utløst varselet, sa Olav Kvam under workshopen.

Fare for at prosessene eskalerer

– Det kan ofte være krevende å finne egnede metoder for å undersøke varselet og iverksette tiltak som gjør at virksomheten og de involverte kan legge saken bak seg. I dag fungerer ikke dette særlig godt. Prosesser hvor man hyrer inn advokatfirmaer til å utføre langdryge faktaundersøkelser har vist seg i de fleste tilfellene å ikke være egnet. Det er også en tendens til at større tiltak og aksjoner enn strengt tatt nødvendig iverksettes for å være på den sikre siden. Saken kan da eskalere underveis i prosessen, og resultatet blir ofte at både varsler og omvarslede ikke kommer tilbake til den samme arbeidsplassen, og i verste fall ikke tilbake i arbeid i det hele tatt uavhengig av om det er en reell varslangssak eller ikke. Også en undersøkelse som konkluderer med at det ikke foreligger noe kritikkverdig, må dokumenteres godt. Prosessen blir da satt under lupen med hensyn til håndtering av varselet, iveraktelsen av varsleren, involvering av mulig berørte og så videre. Dette stiller store krav til virksomheten, og i de tilfeller der øverste leder er omvarslet ligger dette ansvaret hos virksomhetens styre, supplerte Mårten Brandsnes Faret.

Viktig med flere perspektiver rundt varslingsinstituttet

– Det er viktig å understreke at Spekter selvsagt støtter velfungerende varslingsregler, men det er også på det rene at varsling kan ha uheldige sider og ikke minst kan det oppstå mange dilemmaer. I dette bildet var denne workshopen svært nyttig og brakte mange perspektiver inn i diskusjonen rundt varsling oppsummerte Olav Kvam.