Generelt vil vi peke på at allerede eksisterende organer må vurderes i lys av om kravet om varslingskanal allerede er oppfylt for enkelte områder. Vi nevner her Kofa som har en lav terskel for å behandle klager over brudd på regelverket om offentlige anskaffelser (et regelverk som omfattes av varslingsdirektivet). Vi viser også til Regelrådet som har gitt gult lys for utredningen og blant annet peker på at behovet og fremgangsmåten for implementeringen av direktivet ikke er godt nok belyst.

Nedenfor kommenterer vi enkelte av forslagene.

Gjennomføringen av direktivet bør skje gjennom en egen EØS-lov om varsling
Varslingsdirektivets formål er å styrke EØS-retten, og avviker fra arbeidsmiljøloven på flere punkter. Spekter støtter derfor forslaget om at varslingsdirektivet gjennomføres i en egen EØS-lov om varsling, og ikke innlemmes i arbeidsmiljøloven.

Spekter støtter at varslet mottas i én kanal for videreformidling til rett myndighet Varslingsdirektivet pålegger statene å utpeke en eller flere kompetente myndigheter som skal ha ansvaret for å motta, gi tilbakemelding og følge opp varsler.

Et alternativ er at varslene kanaliseres til én myndighet, som deretter foretar en foreløpig vurdering av varselet og sender det videre til riktig sektormyndighet. Et annet alternativ er at myndigheter på sektornivå utpekes som kompetente til å motta eksterne varsler etter EØS-varslingsloven.

Spekter støtter utredningens forslag om at varslet kanaliseres til én kompetent myndighet som tilfredsstiller direktivets krav og som formidler varslet videre til behandlende myndighet basert på varslets innhold.

Spekter er enig i at det kan være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet er en slik varslingskanal, og at det dermed ikke blir nødvendig å etablere et nytt forvaltningsorgan for dette formålet.

Forutsetningen må være at dette ikke medfører noen sammenblanding av varsler etter arbeidsmiljøloven og varsler etter de nye direktivreglene, og at Arbeidstilsynets oppgave klart avgrenses til å bestå av en videreformidling til rett myndighet i disse tilfellene.

 

Virksomhetene selv bør beslutte hvem som skal benytte virksomhetens varslingskanal
Ifølge direktivet kan kretsen av personer som kan benytte den virksomhetsinterne varslingskanalen også omfatte andre enn virksomhetens ansatte. Kretsen som kan varsle til den eksterne myndigheten er i direktivet allerede utvidet til flere grupper sammenlignet med reglene i arbeidsmiljøloven.

Spørsmålet er derfor om persongrupper med nær tilknytning til virksomheten skal gis tilgang til virksomhetens egen varslingskanal eller om de må gå direkte til den eksterne varslingskanalen.

Mange virksomheter vil foretrekke at varslet håndteres direkte av virksomheten selv i stedet for at det i første omgang behandles eksternt for deretter å måtte følges opp med en håndtering i linjen myndighet – virksomhet. Andre virksomheter vil på den annen side kunne anse det ressurskrevende å skulle motta varsler fra en utvidet gruppe personer.

Dette er et regelverk som skal gjelde for mange typer virksomheter av ulik størrelse og innretning, noe som taler for at valget om å utvide varslerkretsen bør tas av den enkelte virksomhet. Eventuelt kunne det etableres en hovedregel som kan fravikes av den enkelte virksomhet.

Spekter kan ikke se at det vil være i strid med direktivet å overlate dette valget til den enkelte virksomhet, og mener at en slik løsning gir en mer fleksibel implementering av varslingsreglene.

 

Én varslingskanal for konsern
I utredningens forslag til lovtekst framgår det at selskaper med flere enn 250 ansatte må ha egne varslingskanaler, uavhengig av om de inngår i et konsern. Slik Spekter leser utredningen punkt 8.2.1 er det uavklart om et konsern kan opprette én felles varslingskanal.  Spekter mener at dette spørsmålet må avklares, og at loven ikke må gå lenger enn direktivet i å begrense adgangen til å ha én felles varslingskanal.

 

Taushetsplikt også for opplysninger om virksomheter
Det er i forslaget til ny EØS-varslingslov tatt inn en egen bestemmelse om taushetsplikt for de som håndterer varsler i virksomhetene og hos myndighetene. Spekter leser den foreslåtte lovteksten slik at taushetsplikten er avgrenset til å gjelde opplysninger om fysiske personer.

Etter Spekters syn er det viktig at det også bevares taushet om juridiske personer og tenker her særlig på virksomheten det er varslet om.

Et varsel innebærer et første skritt for å få indikasjoner på lovbrudd vurdert. Først når de varslede forhold er nærmere undersøkt og undergitt alminnelig kontradiksjon, vil man kunne fastslå om de antatte lovbruddene er en realitet. Hensynet til en god og grundig undersøkelsesprosess taler for at taushetsplikten gjelder alle de involverte, også virksomheten som sådan.