Spekter er bekymret for bærekraften i helse- og omsorgstjenestene
Høringssvar Generalistkommuneutvalgets rapport
Generalistkommuneutvalget har konkludert med at særlig små og usentrale kommuner har utfordringer med å oppfylle lovfestede krav. Spekter er, i likhet med utvalget, bekymret for bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og mener det bør tas mer grunnleggende og strukturelle grep for å løse de formidable utfordringene kommunene står overfor.
– Spekter understreker i vårt høringssvar at Generalistkommuneutvalgets anbefalinger må følges opp, og at det som følge av dette legges frem en sak for Stortinget, sier spesialrådgiver Maria Jahrmann Bjerke.
Trenger større kommuner for å styrke kapasitet og kompetanse
Spekter er i sitt høringssvar særlig opptatt av bemanningsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten. Som utvalget viser til, står det norske samfunnet overfor krevende endringer, både som følge av demografiske endringer, strammere offentlig økonomi, klima og miljøkrisen og stadig strengere krav til hvordan oppgaver skal løses. Samtidig vil det bli mer utfordrende med tilgang til kompetanse og arbeidskraft i hele landet.
– Spekter mener Generalistkommuneutvalgets konklusjon understøtter Helsepersonellkommisjonens overordnede budskap om at det er helt nødvendig med endring og tiltak for å kunne beholde en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i årene fremover. Særlig merker vi oss utvalgets konklusjon om at hovedutfordringen i dagens generalistkommunesystem er at særlig små og usentrale kommuner har utfordringer med å oppfylle lovfestede krav, sier Bjerke
Utvalgets flertall peker på at større kommuner vil gjøre det mulig for kommunene å ivareta de oppgaver som de skal utføre i dag, men ikke minst med tanke på de demografiske endringene og mangelen på kompetent arbeidskraft i årene fremover.
- Utvalgets flertall mener at større kommuner i de aller fleste tilfeller vil bidra til å løse utfordringene med mangel på kapasitet og kompetanse, og Spekter støtter dette. Vi mener i tillegg at færre og større kommuner vil kunne bidra til å løse samhandlingsutfordringene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, forklarer Bjerke.
Spekter støtter også:
- Utvalgets beskrivelse av manglende og sårbare fagmiljøer, særlig innenfor rus og psykiatri, der tjenestene krever en viss størrelse på kommunene for å ivareta krav til kvalitet og nødvendig avstand i enkeltsaker
- Utvalgets konklusjon om at dagens generalistkommunesystem ikke hadde fungert uten interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester.
– Spekter er enig i utvalgets konklusjon om at generalistkommuneprinsippet videreføres, men vil understreke at dette ikke må være til hinder for å vurdere en mer hensiktsmessig organisering av tjenestene. Det var også et flertall i Helsepersonellkommisjonen som mente at det er nødvendig å organisere helse- og omsorgstjenestene mer helhetlig og fortrinnsvis på ett nivå. De foreslo at det nedsettes et utvalg som får i oppgave å utrede dette. Spekter støtter dette forslaget, sier Bjerke.
Viktig med lokalt handlingsrom
Utredningen viser også at større kommuner er bedre i stand til å oppfylle lovkravene og formålene som er lagt for kommuneplanarbeidet.
– Med de utfordringene som er beskrevet, særlig i små kommuner, støtter Spekter utvalgets anbefaling om at fylkene og statsforvalteren skal bruke mer ressurser på å veilede kommunene i sitt planleggingsarbeid, sier Bjerke.
Spekter er dessuten svært opptatt av at den statlige styringen av kommunene ikke må svekke det lokale handlingsrommet. Som det også framkommer av utvalgets rapport, har omfanget av statlig styring av kommunene økt. De har fått flere og mer omfattende oppgaver, samtidig som innbyggerne har fått flere rettigheter som kommunene har plikt til å innfri.
– Spekter mener på prinsipielt grunnlag at det bør utvises forsiktighet med rettighetsfesting i helse- og velferdstjenester, og er enig med utvalget i at det særlig er problematisk med detaljstyring som for eksempel bemanningsnormer. Slik detaljstyring reduserer det lokale handlingsrommet for hvordan oppgavene skal løses, ved å binde opp ressurser og redusere kommunens mulighet for lokale prioriteringer. Det fører heller ikke til at kommunene får mer kapasitet eller kompetanse – og er derfor ikke et egnet virkemiddel for å nå mål som er satt. Statlig detaljstyring kan i mange tilfeller hindre innovasjon og nytenkning fordi det vil begrense mulighetene for lokale tilpasninger i den enkelte virksomhet, understreker Bjerke.