Spekters innspill til ny stimuleringsordning til kultursektoren
– Vi er svært glade for at regjeringen nå innfører en ordning for å stimulere kulturlivet i Norge i en svært krevende tid, sier Åslaug Løseth Magnusson, spesialrådgiver i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Spekter har nylig gitt sitt høringsinnspill til «forskrift om midlertidig tilskudd til kulturaktiviteter som følge av covid-19», som Kulturdepartementet hadde ute på høring.
– Vi er svært glade for at regjeringen nå innfører en ordning for å stimulere kulturlivet i Norge. Vi deltok allerede 24. august på et møte med Kulturdepartementet for å gi våre innspill til ordningen, og har nå ventet i over to måneder på at forslaget skulle komme på høring. Vi frykter at stimuleringsordningen kommer for seint på plass til at den vil gi ønskelig resultat, men hilser den nå endelig velkommen, sier Åslaug Løseth Magnusson.
Må videreføres så lenge smittesituasjonen vedvarer
Den nye ordningen skal etter forskriften vare frem til nyttår, men Spekter mener det er svært viktig at den blir mest mulig effektiv, treffsikker og robust, slik at den kan danne grunnlag for en levedyktig modell også for 2021.
– Kulturaktørene opererer med svært lang planleggingshorisont og er derfor avhengige av forutsigbarhet. Mange av høstens arrangement er for lengst avlyst. Derfor er det viktig at man fremdeles kan få kompensasjon for avlyste arrangement samtidig som den nye stimuleringsordningen bidrar til nødvendig inntektssikring for arrangementer som skal gjennomføres. De må kunne forvente at ordningen også gjøres gjeldene for 2021 om smittesituasjonen skulle vedvare, poengterer Magnusson.
Viktig at den gjelder for museer og underleverandører
Spekter er også fornøyd med at forskriften er innrettet slik at den nye stimuleringsordningen sikrer underleverandørene gjennom at søkerne må overholde sine økonomiske forpliktelser til alle involverte. I tillegg forutsetter vi at museene er omfattet, selv om arrangementsbegrepet står sentralt.
– Forskriften har et hovedfokus på arrangementsbegrepet, men vi forutsetter at institusjoner som har jevn drift, særlig museene, faller innenfor ordningen. Mange museer har vært svært hardt rammet som følge av nedgangen av utenlandske turister, og de trenger å få ta del i denne tiltakspakka. Når det gjelder kulturlivets underleverandører er det helt avgjørende at disse får være en del av ordningen, for å sikre at hele verdikjeden i kultursektoren stimuleres, sier Magnusson.
Kulturrådets søknadsbehandling skaper unødig usikkerhet
Samtidig er Spekter svært skeptiske til at Norsk kulturråd skal gjøre en skjønnsmessig helhetsvurdering i søknadsbehandlingen, der de skal legge vekt på kulturpolitiske mål som «geografisk spredning, mangfold av kulturuttrykk, og at kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig og relevant for publikum».
– Dette skaper en unødvendig usikkerhet for søkerne, som allerede står i en svært presset situasjon. I tillegg frykter vi at det vil forlenge og komplisere søknadsbehandlingene. Ordningen bør være mest mulig enkel og forutsigelig, slik at arrangører raskt kan få over midler, bruker minst mulig ressurser på administrasjon, og mest mulig på produksjon, sier Magnusson.
Bør også kunne finansiere egen virksomhet og fremtidig drift
Spekter mener det er uheldig at tilskuddet ikke kan «overstige differansen mellom arrangørens kostnader og inntekter, inkludert eventuell annen offentlig støtte knyttet til arrangementet».
– En arrangør er normalt avhengig av selv å ha en inntekt fra arrangementet for å finansiere egen virksomhet og fremtidig drift. Vi mener det bør presiseres at slike inntekter også kan gå inn i arrangementets kostnad. Det er viktig at stimuleringsordningen bidrar til å bevare kulturens infrastruktur, og ikke bare sikre gjennomføringen av enkeltarrangementer, understreker Åslaug Magnusson.
Spekter er også kritiske til pålegget om revisjon og regnskap for omsøkte arrangement, og mener dette bør frafalles for å unngå unødig administrasjon.