– Kvalifisert er bedre enn kvotert – også i norske styrerom
Kjønnskvotering og likestilling
– Nå må næringslivet skjerpe seg og lete litt ekstra etter kvinner til styrer og topplederjobber, så vi slipper unødige regler om kvotering. Samtidig bør vi i Norge diskutere mer de virkelige likestillingsutfordringene vi har i norsk arbeids- og samfunnsliv, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
Næringsminister Jan Christian Vestre ønsker å innføre et krav om at alle aksjeselskap (AS) skal pålegges å kvotere minst 40 % kvinner inn i styrene.
– Et slikt krav vil være et kraftig tilbakeslag for likestillingsarbeidet i Norge. Her har mange sovet i timen og dagens næringslivsledere kan nesten takke seg selv og egen tafatthet dersom dette ender i et lovpålagt kvoteringskrav. Gjennom de siste tiårene har deler av det private næringslivet blitt hengende kraftig etter i rekrutteringen av kvinnelige styremedlemmer, og slik har man skapt lavthengende frukter for politikere med et stort markeringsbehov, og åpnet for mer drastiske tiltak, slik som Vestre nå foreslår, sier Bratten.
– Ta dere sammen!
Bratten og Spekter mener forslaget om kvotering vil gjøre kvinnene en bjørnetjeneste, og har derfor advart næringsministeren både i et eget dialogmøte han avholdt med partene i arbeidslivet og i et skriftlig innspill til Næringsdepartementet (PDF, 182KB). Nylig tok også Bratten et oppgjør med både kvoteringsforslaget og tafatte næringslivsledere i en kronikk i spalten ledelse i Dagens Næringsliv, der hun er fast skribent.
– Får Vestre gjennomslag for forslaget sitt, vil kvinner heretter møtes med vurderingen «er du kvalifisert eller kvotert?». Det slipper vi i dag, og det vil derfor være et tilbakeslag for likestillingen om man selv, eller andre, skal måtte lure på om vi har fått et verv på grunn av kvalifikasjoner eller kjønn. Derfor er min oppfordring til næringslivets ledere nå: Ta dere sammen! Vær litt kreative – gå sammen regionalt og driv enda mer talentjakt, kvalifisering og styreopplæring og tenk litt mer tilrettelegging, slik at vi faktisk får flere kvinner inn i styrene, og på den måten og kanskje slipper nye kvoteringskrav tredd ned over hodene på oss, sier Bratten.
– Vi har langt viktigere utfordringer å ta tak i
Hun mener videre at debatten for eller mot kvotering fremstår nokså elitistisk og advarer mot at den kan skygge for langt viktigere likestillingsutfordringer i norsk arbeids- og samfunnsliv.
– Status i dag er blant annet at kvinner jobber mest deltid og har bare 60 prosent av menns inntekt. Menn har kapitalinntekter – kvinner offentlige overføringer. Kvinner har 60-70 prosent høyere sykefravær enn menn og mange damer opplever å bli tafset på på jobben. Dessuten finnes det fortsatt mange kvinner som ikke er økonomisk selvstendige fordi de rett og slett for lov til å lære seg norsk eller å ta seg en jobb. Unge jenter blir hvert år sendt utenlands og tvangsgiftet. Hvorfor i all verden snakker vi ikke høyt om disse kjempeutfordringene i stedet for å diskutere kvotering i AS-styrene, spør Bratten retorisk.
– La oss pensjonere debatten fra 1970-tallet
– Det er på høy tid vi tar tak i dette og får kurert den berøringsangsten samfunnet har for å diskutere de virkelig store likestillingsutfordringene. Det er et usunt tegn i tiden at feministvaskingen tre Frogner-damer bedrev da de startet skjønnhetssalong i høst fanget større interesse i mediene og samfunnsdebatten enn Abida Rajas bok om kvinneundertrykking, som ble gitt ut samtidig. Det er på høy tid at vi nå får sendt 1970-tallet debatt tilbake til pensjonisttilværelsen og i stedet går løs på de virkelige likestillingsutfordringene, konkluderer Bratten.