– For første gang i historien er det nå kvinnelige toppsjefer hos selskaper som NRK, Statnett, Posten, Vinmonopolet, Vy, CargoNet og Baneservice – hvorav flere av selskapene tradisjonelt har vært mannsdominerte. Vi kan dermed slå fast at det ikke har vært stillstand i kvinners representasjon i ledelsen av norske selskaper. Tvert imot – det har vært en svært positiv utvikling, sa Anne Turid Wikdahl i et møte med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 20. september.

NFD hadde innkalt til møte med partene i arbeidslivet for å diskutere tiltak for å få økte andel kvinner i styrer og topplederstillinger i næringslivet. Ett av forslagene som kom opp var å kjønnskvotere kvinner til styrene i aksjeselskaper.

Kvinnene er best kvalifisert

– Felles for kvinnene som har nådd toppen i våre medlemsvirksomheter er at de ikke er kvotert inn, men at de har fått jobben fordi de var best kvalifisert i konkurranse med mannlige kandidater. Forslaget om kjønnskvotering kan representere et tilbakeslag for denne svært positive utviklingen. Vi må ikke komme i en sitasjon hvor det reises tvil om hvorvidt kvinner er kvotert eller best kvalifisert for jobben. Det er å gå et skritt tilbake, sa Wikdahl i møtet.

Flere av Spekters virksomheter jobber aktivt med å øke kvinneandelen i ledelsen ytterligere. For eksempel har Posten allerede en kvinneandel på 40 % i sin toppledelse, og de jobber nå for å øke andelen kvinner i alle ledernivåer fra 30 til 35 %. Som et ledd i dette har de blant annet etablert et talentprogram med 16-18 deltakere som aspirerer til å bli fremtidige toppledere. Halvparten av disse er kvinner.

Kvinnene hopper av før de blir toppledere

Professor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI har utarbeidet en rapport på oppdrag fra Spekter om kvinners karrieremuligheter i arbeidslivet. Her kommer det fram at menn og kvinner har nøyaktig den samme sjansen for å nå topplederstillingen dersom de er rett under – altså på nivå to i virksomheten. Utfordringen, ifølge Colbjørnsen, ligger i at mange kvinner hopper av lederkarrieren før de når nivå to, eller de forblir på mellomledernivå.

– Det å bli toppleder omtales som et stort personlig valg. Rapporten beskriver erfaringene fra seks kvinnelige administrerende direktører, der den røde tråden handler om å ville og tørre å gripe muligheter de selv skaper underveis i karrieren. De resultatene de hele tiden har oppnådd har åpent dører og de har hatt vilje og mot til å gripe mulighetene, forteller Wikdahl.

Vi har større likestillingsutfordringer enn å øke antall kvinnelige toppledere

Forslaget om å øke andelen kvinner i styrer og toppledelsen i norsk næringsliv ikke etter Spekter syn ikke den store likestillingsutfordringen her til lands.

– Vi mener det er langt viktigere å sikre større økonomisk selvstendighet for de kvinnene som er milevis unna lederstolen, nemlig de som jobber deltid, eller som kanskje ikke har en jobb i det hele tatt, for eksempel fordi de ikke behersker språket vårt godt nok. Etter vårt syn er det her vi nå må legge ned energien i å få til forbedringer fremover nå, slår Wikdahl fast.