Ifølge NAV kan det norske samfunnet fram mot 2035 forvente en mangel på arbeidskraft, økt risiko for at flere havner utenfor arbeidslivet og høyere omstillingstakt på grunn av koronapandemien.

– Det er med andre ord fare for at det ikke vil være samsvar mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og det befolkningen har å tilby av kompetanse. Dette kompetansegapet må tettes, og her har både myndighetene, arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker et ansvar, påpeker Bratten. 

Koronapandemien vil fremskynde omstillingene på flere områder

Analysen fra NAV tar for seg de viktigste trendene som vil påvirke samfunnet fram til 2035 med særlig fokus på arbeidsliv og velferd.

Teknologisk utvikling, globalisering og det grønne skiftet vil bidra til høy omstillingstakt i arbeidslivet framover. NAV forventer at koronapandemien vil fremskynde omstillingene gjennom blant annet økt digitalisering. I tillegg vil Koronapandemien trolig bidra til varige endringer av vaner og preferanser, blant annet knyttet til bruken av hjemmekontor og reisevaner. Ifølge NAV må folk regne med å skifte jobb oftere enn før, og kompetansen må oppdateres oftere.

– Når voksne i større grad enn tidligere må rekvalifisere seg, vil dette kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov. Arbeidsgiverne og virksomhetene kan ikke ta alt ansvar for dette alene, sier Bratten.

Neppe mangel på jobber på lengre sikt

De store omstillingene vil skape nye jobber. Samtidig vil en høyere andel eldre i befolkningen og en lavere andel i yrkesaktiv alder isolert sett gi mangel på arbeidskraft. Det ventes lav arbeidsledighet blant både høyt utdannede og yrkesfagutdannede, og særlig vil det være mangel på fagarbeidere innen helsefag og håndverksfag.

Det er også høy risiko for at ufaglærte i lavkompetansejobber vil falle permanent utenfor arbeidslivet. Dette forsterkes også av koronapandemien som har truffet grupper i arbeidslivet skjevt, med en særlig økning i andelen arbeidssøkere blant lavtlønte og innvandrere.

Tidlig innsats og satsing på fagutdanning blir avgjørende

– Tidlig innsats for å sikre at barn og unge ikke faller ut av utdanningsløpet bør prioriteres, sammen med en fortsatt satsing på yrkesfaglig utdanning og fagskoler, samt tiltak for å sikre nok læreplasser. Heldigvis tar norske virksomheter ansvar for utdanning av morgendagens arbeidstakere, selv i krevende tider. Til tross for pandemien, er det kun en liten nedgang i antall lærekontrakter inngått i 2020, sammenlignet med 2019, sier Bratten.