Ferske tall for Utdanningsdirektoratet viser en nedgang på to prosentpoeng i antall lærekontrakter inngått i 2020, sammenlignet med 2019. Nedgangen er størst i sektorer som er sterkt påvirket av strenge smitteverntiltak.

Behovet for læreplasser er fortsatt stort

I 2020 var det nærmere 28.800 som søkte om læreplass i Norge. 76 prosent av dem fikk en lærekontrakt og startet opplæring i bedrift innen utgangen av året. Andelen søkere som fikk lærekontrakt har med det falt fra 78 prosent i 2019 til 76 prosent i 2020. Dette betyr at 460 færre søkere har fått lærekontrakt i år enn i fjor, og så lenge nesten en fjerdedel av de som søker om læreplass ikke får det, er behovet fortsatt stort.

Koronautbruddet i 2020 kan riktignok ha gjort det noe vanskeligere å få læreplass. Mange bedrifter og virksomheter som har hatt utfordringer som følge av koronasituasjonen, har også måttet permittere lærlinger, særlig innenfor restaurant og matfag og reiseliv. Likevel er det positivt at antallet lærekontrakter er tilnærmet stabilt.  

Stabilt innenfor helse- og omsorgssektoren

Blant Spekters medlemsvirksomheter er det særlig innenfor helse- og omsorgssektoren at mange rekrutterer ungdom som lærlinger – og da spesielt som helsefagarbeidere. I helseforetakene har aktiviteten vært høy gjennom 2020 og det har derfor ikke blitt permittert lærlinger det siste året. 

Antall lærekontrakter innenfor helse- og omsorg har derfor vært stabilt, og for helsearbeiderfaget spesifikt, har antall lærekontrakter faktisk økt med et prosentpoeng.

– Dette bekrefter tilbakemeldinger vi har fått fra helseforetakene om at det er økende interesse for lærlinger, noe som er svært positivt med sier Olav Wendelbo Kvam, fagdirektør i Spekter.

Stadig fler unge søker seg til yrkesfagene

Spekter har sammen med de andre partene i arbeidslivet og regjeringen signert «Samfunnskontrakt for flere læreplasser», som nettopp har som formål å øke antall lærekontrakter de neste årene. Hovedmålet i denne samfunnskontrakten er at alle som søker læreplass, og som er kvalifiserte, skal tilbys en lærekontrakt. Den første samfunnskontrakten ble undertegnet i 2012, og deretter fornyet i 2016.

– I denne perioden har antall læreplasser økt hvert år, men vi opplever samtidig at stadig flere ungdommer også søker seg til en yrkesfagutdanning. Dette gjør at antallet som ikke får oppfylt ønsket om lærekontrakt nærmest er konstant. Vi må derfor forsøke å finne plass til enda flere lærlinger i årene fremover, understreker Kvam.

Han understreker at dette er et viktig arbeid som myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om, og det har vært iverksatt flere gode tiltak gjennom 2020 som har resultert i at fallet i antall lærekontrakter ikke har blitt så stort som man kunne fryktet.

– Nå jobber vi med å forberede en fornyet Samfunnskontrakt for flere læreplasser, målet er å komme til enighet i løpet av 2021, sier Kvam.

Fakta: Noen av hovedfunnene i de siste tallene fra Utdanningsdirektoratet:

  • Nærmere 28.800 søkte læreplass i 2020.
  • 76 prosent av søkerne fikk en lærekontrakt og startet i lære i løpet av 2020. Det er 2 prosentpoeng lavere enn i 2019.
  • 3 prosent av søkerne fikk en opplæringskontrakt* og startet som lærekandidat.
  • Samtlige utdanningsprogram hadde en nedgang i andelen søkere som fikk lærekontrakt i fjor. Nedgangen er størst i restaurant- og matfag.

 * En opplæringskontrakt er et alternativ til lærekontrakt. Med en opplæringskontrakt får eleven også opplæring ute i bedrift, men målet for opplæringen er et kompetansebevis som er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev. I 2020 var det 3 prosent av søkerne som fikk en slik opplæringskontrakt. Dette er 50 færre enn i 2019.