Høring i Arbeids- og sosialkomiteen: Må støtte arbeidslinjen
- Spekter mener det er viktig å bryte passiviteten for unge som verken er i arbeid eller utdanning. Derfor støtter vi en omlegging av ordningen med arbeidsavklaringspenger, men samtidig er det viktig å unngå utilsiktede effekter og sikre tilstrekkelig oppfølging fra NAV, sa Spekters fagdirektør Olav Wendelbo Kvam under Arbeids- og sosialkomiteens høring om Statsbudsjettet 2020.
Spekter mener det er positivt at statsbudsjettet har tiltak som støtter opp under arbeidslinjen, og at tiltak på arbeidsmarkedsfeltet tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet.
Omlegging av AAP for unge støtter arbeidslinjen
Regjeringen foreslår å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 25 år, og heller øke oppfølgingen av disse, noe som også er i tråd med forslag fra fase 1 av sysselsettingsutvalget.
Mange unge på AAP har aldri deltatt i arbeidslivet. Det er viktig å bryte denne passiviteten så tidlig som mulig. Samtidig er denne gruppen AAP-mottakere sammensatt. Spekter støtter derfor i første rekke en nærmere utprøving av tiltaket for å se om det fungerer etter hensikten.
- Vi vet at tettere, målrettet oppfølging gir positiv effekt på arbeidsdeltakelse og utdanningsaktivitet. Det må derfor sikres at NAV følger tettere opp. Utprøvingen og effekten må vurderes nøye, og ordningen må eventuelt justeres slik at den ikke rammer de som ikke vil kunne dra nytte av mer og tettere oppfølging, sa Kvam.
Etterforskning av arbeidslivskriminalitet må styrkes
Spekter er generelt positive til en styrking av området.
På arbeidslivsområdet foreslås det en pakke på 25 millioner for styrket oppfølging av utfordringer i arbeidslivet.
Fra medlemsvirksomheter får Spekter klare tilbakemeldinger om at saker som blir anmeldt til politiet, og som ofte handler om brudd på lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, blir henlagt fordi politiet verken har ressurser eller kompetanse til å følge opp.
- Når det oppdages uregelmessigheter hos underleverandører trenger bedriftene og virksomhetene støtte til å følge dette opp. Hvis man får med seg henleggelsen samtidig som man anmelder, eller man får beskjed om at saken ikke vil bli fulgt opp, er ikke dette spesielt inspirerende. Man anmelder jo fordi man trenger hjelp av politiet til å komme til bunns i saken, sa Kvam.
Saker om gjengjeldelse i varslingssaker hører hjemme i domstolene
Spekter registrerer at det foreslås 3 millioner kroner til en nemndsløsning om gjengjeldelse i varslingssaker.
- Vi mener at en nemndsløsning er uegnet i varslingssaker som normalt er så komplekse at de krever domstolsbehandling, avsluttet Olav Wendelbo Kvam.
Varslingsutvalget var delt på dette punktet, og både Justisdepartementet og Arbeidstilsynet påpekte i høringen at slike saker hører hjemme i domstolene. Spekter er derfor skeptisk til at det igangsettes et slikt arbeid.