Ifølge en nordisk undersøkelse publisert tidligere i år, jobber ni av ti finske helsefagarbeidere i turnus heltid, mens tilsvarende tall i Norge er to av ti. Denne markante forskjellen er omtalt i rapporten «Den vanskelige deltidsknuten – en særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere» av Mia Vabø, Ida Drange og Nina Amble ved Oslo Met.

Rapporten er omtalt i en artikkel på frifagbevegelse.no, hvor de kulturelle forskjellene mellom Finland og Norge også omtales.  Etter andre verdenskrig var finske kvinner tidlig ute med å tre inn i arbeidslivet sammenlignet med andre nordiske land og vest-europeiske land. I Finland var både lønnsnivå og levestandard lavere enn i de andre nordiske landene, noe som bidro til at etterspørselen etter heltid var større. Familien var økonomisk avhengig av at både mor og far var i arbeid. Det er dermed en helt annen kultur for å jobbe heltid i Norge enn i Finland.

- Selv om de historiske og kulturelle betingelsene er forskjellige fra Norge, bør vi se om vi kan lære noe av Finland, sier arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl i Spekter.

Positivt at tillitsvalgte vil diskutere helgearbeidet

Forskerne bak rapporten understreker særlig helgearbeidets sterke betydning.  Mens norske helsearbeidere jobber én av tre helger, jobber de finske to av tre helger.

- Det er ikke noe mål at ansatte i norsk helsetjeneste skal jobbe like mye helg som de gjør i Finland. Men for at flere skal kunne få heltid, er det er verdt å se på mulighetene for å øke helgearbeidet noe. Det er svært positivt at Fagforbundet på frifagbevegelse.no signaliserer at de er villige til å diskutere dette, sier Wikdahl.

Mindre helgearbeid gir mer deltid

Ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Norge arbeidet vanligvis annenhver helg fram til arbeidstidsforkortelsen i 1987, og da jobbet også de fleste heltid. I rapporten «Innspill - Forsøk med arbeidstidsordninger og arbeidstidsendringer i turnusarbeid» fra AFI (2006), slås det fast at dette bildet endret seg etter arbeidstidsforkortelsen. I helse- og omsorgssektoren ble arbeidstidsforkortelsen tatt ut ved å redusere helgearbeidet. Dermed oppsto behovet for å fylle «hullene» ved å ansette i små stillingsbrøker.

Utfordringen med å bemanne helgene er velkjent i helsesektoren. I tillegg til at det fører til behov for deltid og innleie, slår det ut på antall brudd på arbeidstidsreglene i sektoren, noe Arbeidstidsutvalget bekrefter i sin rapport at det er mer lovbrudd i helgene enn ellers.

Loven bør endres

Arbeidstidsutvalget som la frem sin innstilling i januar 2016 dokumenterte at dagens arbeidstidsbestemmelser gjør det krevende å drifte samfunnsviktige velferdstjenester, og omtalte helgearbeidet særskilt.

Utvalget beskrev også at det har utviklet seg en godkjenningspraksis av fagforeningene i helsesektoren som ikke er i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven. Når det stilles krav fra fagforeningenes side om mindre helgearbeid, oppstår også behovet for deltid.

Arbeidstidsutvalget skrev om sitt eget forslag at dette «innebærer at det vil bli mindre behov for deltidsstillinger for å dekke helgevakter. Dette vil gi mulighet til flere heltidsstillinger, bedre fagmiljø og mindre omfang av ufrivillig deltid».

–Det er på høy tid at regjeringen følger opp anbefalingene fra flertallet i utvalget, slik at de lederne som sitter med ansvaret får større mulighet til å lage planer som både legger til rette for mer heltid, dekker driftsbehovene bedre og gir større kontinuitet rundt pasientene, sier Wikdahl.

Hun viser til at dette også vil bidra til at ressursene blir brukt bedre i en tid der man må forvente offentlige midler til velferdstjenester kommer til å bli knappere.

- Vi hører mange mene at økt grunnbemanning er svaret på helgeutfordringen, men i en tid med strammere offentlig økonomi - og ikke minst utfordringer med å sikre nok arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, kan man ikke ansette flere enn man har bruk for. Det beste tiltaket er derfor å finne løsninger som gjør at arbeidstiden blir fordelt mer hensiktsmessig enn i dag, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens yttergrenser, slik at flere kan jobbe heltid, avslutter Wikdahl.

Les også: «Dårlig ledelse er dårlig svar» av administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.