Frykter en for aktiv stat
Spektermagasinet 2022
Vi ser konturene av en næringspolitikk som ikke virker med markedskreftene, men prøver å overstyre dem. Det fører ikke godt av sted, mener rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen.
– Om vi burde ha en mer pragmatisk næringspolitikk?
Øystein Thøgersen (57) tygger på spørsmålet. Han sitter på rektorkontoret sitt på NHH, ut av vinduet ser vi de stupbratte og snødekte bergensfjellene.
– Det avhenger av hva vi legger i «pragmatisk». Hvis det betyr en løsningsorientert næringspolitikk, så er jeg tilhenger av det. Men hvis det betyr en mer skjønnsmessig, tilfeldig næringspolitikk, med et lappeteppe av næringspolitiske tiltak og satsingsområder, så er jeg meget skeptisk.
Han er rektor på NHH på femte året, og har permisjon fra professorstillingen i økonomi som han fikk i 2004. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i Oslo, og tok deretter doktorgrad på NHH.
– En næringspolitikk bør ha noen prinsipper i bunn, som stabilitet og forutsigbarhet. Staten bør gripe inn når det er gode grunner til det, men ellers holde fingrene av fatet i et marked som fungerer.
– Burde ikke staten gripe inn og hjelpe næringer gjennom det grønne skiftet?
– Det er mange bedrifter som med iver, glød og varmt hjerte vil være med i det grønne skiftet, og det er flott. Men noen kan se muligheten til å få gode vilkår og gratis kake. Det kan bli en opportun måte å tiltrekke seg næringsstøtte på.
Han har en bunke notater foran seg, men ser knapt på dem.
– Både i Norge og i Europa er det en tendens nå til at staten er aktiv i næringspolitikken, og noe skyldes selvsagt pandemien. Men jeg frykter at vi får en overaktiv stat, og ikke en stat som fører en skatte- og næringspolitikk der de lønnsomme prosjektene vinner fram. Jeg ser konturene av en næringspolitikk som ikke virker med markedskreftene, men som prøver å overstyre dem. Det vil føre galt av sted.
En næringspolitikk bør ha noen prinsipper i bunn, som stabilitet og forutsigbarhet.
Det er her morgendagens næringslivsaktører skapes. NHH har til enhver tid 3500 studenter, nærmere 800 er internasjonale studenter på ulike nivå. De som uteksamineres fra Handelshøyskolen havner ofte opp i ledende stillinger i næringslivet, politikken eller det offentlige, og tidligere elever inkluderer navn som Helge Lund (tidligere konsernsjef i Statoil), Kristin Clemet (leder av Civita og tidligere Høyre-politiker) og Knut Arild Hareide (tidligere KrF-leder, nå direktør i Sjødirektoratet).
– Dagens studenter vil absolutt levere varene og bidra positivt. De har bedre teknologisk innsikt og bredere bærekraftforståelse enn studentene før dem. Hvis det er noe jeg er bekymret for, så er det heller at de jobber for hardt enn at de ikke står på, sier Thøgersen.
I en hylle bak ham er det en innrammet hyllest fra studentene som kåret han til «årets foreleser». Et annet sted står en gul vernehjelm med røde «NHH»-bokstaver, en gave han fikk fra daværende statsminister Erna Solberg.
– Framover vil vi trenge alle studentene som sendes ut herfra. Det vil bli sterkt behov for kompetanse innenfor både tekniske fag, økonomi og det å forstå lønnsomme forretningsmodeller. Ofte glemmer vi at lønnsomhet også må være en del av bærekraftstrategien.
– Er Norge godt rustet i møtet med det grønne skiftet og digitaliseringen?
– Vi må bruke ressursene på god teknologi og gode forretningsideer. Og ikke bruke ressursene på kommunikasjonsselskaper som skal hjelpe bedrifter i å mase om penger. Oljeskattepakken som ble vedtatt av Stortinget i 2020 var et eksempel på at en av de rikeste mest omstillingsdyktige sektorene i landet fikk skattefordeler som ikke bidro til markedsbasert, langsiktig fornuftig tilpasning. Det hadde vært bedre å bruke ressursene på gode prosjekter som skal bidra til grønn omstilling.
– Regjeringen har satt seg mål om økt eksport, er vi godt posisjonert for det?
– Vi må begynne i andre enden. Med høy produktivitet og god konkurranseevne, vil varene og tjenestene dine bli etterspurt. Du kommer ikke utenom de grunnleggende markedsmekanismene, derfor må du begynne med å skape produktive bedrifter. Og det betyr å ha gode incentiver i skattesystemet og et virkemiddelapparat som bidrar til samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Staten bør gripe inn når det er gode grunner til det, men ellers holde fingrene av fatet i et marked som fungerer.
I 2015 ledet Thøgersen et utvalg som analyserte bruken av oljepenger og praktiseringen av handlingsregelen. Utvalget advarte blant annet mot en oljedopet norsk økonomi. Siden har oljepengebruken økt ytterligere, ikke minst under pandemien.
– Bruken av oljepengene er i dag høy, og den var særlig høy under pandemien. Det er forståelig, for det har vært behov for økonomiske ordninger i en krevende tid, men nå kommer syretesten: Evner vi å skru ned den store oljepengebruken når krisen er over?
Han svarer raskt på eget spørsmål.
– Vi må nå gå tilbake til handlingsregelens rettesnor og definitivt ikke bruke mer enn 3 prosent av oljepengene over statsbudsjettet. Men, jeg er bekymret for at mye av pengebruken har bitt seg fast. Hvis vi fortsetter å kompensere og konservere næringsvirksomhet, får vi ikke til omstilling. Da får vi ikke et grønt skifte. Da blir det ikke innovasjon og produktivitet, og da løser vi heller ikke fremtidens utfordringer. Alt henger sammen med alt.
Hvis vi fortsetter å kompensere og konservere næringsvirksomhet, får vi ikke til omstilling. Da får vi ikke et grønt skifte.
– Hva skal til skal til for å utløse privat kapital og investeringer i det grønne skiftet?
– Noe vil gå av seg selv, for det er stor investeringsvilje i grønne prosjekter. Store selskaper har lettere tilgang til finansmarkedene enn små «startups» og gründere, men gode, grønne og potensielt lønnsomme prosjekter vil bli finansiert. Finansbransjen er, interessant nok, en av de grønneste bransjene om dagen, og blir en ekstremt viktig del av løsningen på klimakrisen.
– Det undervurderes kanskje i debatten om klimakrise og løsninger?
– Ja, for finansbransjen går foran. Og ingenting er bedre enn det.
– Hva med det omfattende statlige eierskapet, vil det bidra til å få oss gjennom omstillingen?
– Det offentlige eierskapet er høyt og offentlige utgifter nærmer seg 60 prosent av fastlands-bnp. Offentlig sektor er stor i Norge sammenliknet med andre vestlige land. Når eierskapet er så omfattende, er det desto mer viktig at det er kompetent. Og det er det, eierskapsutøvelsen får definitivt ståkarakter. Men, kanskje kunne virkemiddelapparatet vært enda mer oversiktlig. Kanskje er det noen kryssende effekter og noen oppgaver som kan gjøres mer effektivt.
– Hva ser du som de største hindringene for å lykkes i næringspolitikken?
– Aktivisme som fører galt av sted. Det kan være medlemmer av Stortingets næringskomite som får lyst til å plukke vinnere og løfte fram noen aktører i en spesifikk bransje. Det har vi sett tegn til.
– Ja?
– Kanskje har næringskomiteen vært på bedriftsbesøk i distriktet og får lyst til å gjøre noen aktive grep. Plutselig har du et skattesystem der det ikke lenger er like betingelser på tvers av næringer. Det er uheldig.
– Kan en for storoffentlig sektor være et problem for de næringslivspolitiske mulighetene?
– Den norske modellen er som den er, og jeg skal ikke frata politikerne oppgaven med å bestemme. Men med stort statlig eierskap og høy skattesats, settes kravene til god politikk desto høyere. Vi må utnytte skattegrunnlaget best mulig, og i hvert fall passe på at dårlige prosjekter ikke når fram foran de gode.
– Ideelt sett ønsker du deg en mindre offentlig sektor?
– Man kan lure på om det er mer effektivt, ja. Men når offentlig sektor er som den er, er det viktig at den finansieres på en god måte. Da må det ikke være unødvendige høye skattesatser eller særordninger.
Han får en innskytelse: – I min tid som voksen økonom, er dette de to viktigste grepene: Handlingsregelen, som definitivt fremstår som en velsignelse når kriser oppstår og det trengs ekstra ytelser, og skattereformen i 1991. Den siste kan fremstå kjedelig og lite visjonær om en har spenstige enkelt-tiltak og satsinger i tankene. . Men den var prinsipielt basert og etter mitt skjønn uhyre viktig for hele økonomien. Den ga et brede skattegrunnlag, med færre særordninger og lavere skattesatser. Nå går trenden den andre veien, mot høyere satser og flere særordninger.
Han sukker.
– Når offentlig sektor vokser, er det desto mer viktig å ha et skattesystem som er prinsipielt basert, forutsigbart og som trekker på bredest mulige skattegrunnlag.
Øystein Thøgersens 3 forslag til en ny næringspolitikk:
1. Bedriften må ha et reelt incentiv for til å omstille seg i det grønne skiftet. Det får de ikke med vedvarende kompensasjonsordninger.
2. Politikerne må ikke falle for fristelsen til å plukke næringsvinnere, det er dyr og dårlig symbolpolitikk. Da vil «rent-seekere» (tilkarringsvirksomheter) vinne fram – og ikke de med gode ideer til lønnsomme forretningsmodeller.
3. Vi må ha et skattesystem som utnytter skattegrunnlagene og gir stabilitet – og ikke ha fiffige påfunn og enkeltsektorpolitikk som ikke gir gode resultater.
Vi gjør oppmerksom på at intervjuet er innhold i Spektermagasinet 2022. Trykk her for å komme til magasinet.