Verdens beste arbeidsliv
Norge er et av verdens beste land å være arbeidstaker i, og tildeles karakteren «perfekt» for arbeidstakerforhold av den internasjonale sammenslutningen av fagforeninger, ITUC.
ITUC har undersøkt arbeidslivet i 141 land med tanke på hvordan arbeidstakerrettigheter er ivaretatt. Organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett, ytringsfrihet, streikerett og i hvilken grad arbeidsforhold er formalisert er blant forholdene som er kartlagt.
Kun Norge og 15 andre land, primært europeiske, får plass i den øverste kategorien.
- At så få land har et fullt ut anstendig arbeidsliv, er først og fremst en trist påminnelse om at grunnleggende rettigheter ikke blir respektert, selv ikke i land i vårt nabolag. Samtidig skal vi være både ydmyke og stolte over at vi både har hatt muligheten til - og greid - å utvikle et av verdens beste arbeidsliv i Norge, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.
Norge og andre europeiske land har vært i front i demokratiutviklingen, og har lenge vært forskånet fra krig, konflikt og statsapparater som bryter sammen. Det er også utviklet svært gode lovfestede rettigheter knyttet til arbeidsmiljø, likestilling og antidiskriminering, noe som er fraværende, eller mye svakere, i mange andre land.
- Slå ring om den norske modellen
-Dette bekrefter at det er stor grunn til å utvikle den norske modellen videre. Tett samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter, har bidratt til samfunnsutviklingen, omstilling og vekst og til at vi har håndtert krevende tider i konsensus, sier Bratten.
Hun påpeker at det ikke er uten grunn at Norge også topper levekårsstatistikken til OECD år etter år, og at vi er på topp i Europa når det gjelder evne til omstilling og produktivitetsvekst.
- Den norske samarbeidsmodellen har bidratt til at vi har et godt arbeidsliv og en sterk velferdsstat med universelle goder som gratis utdanning og helsehjelp, god barnehagedekning og andre velferdstjenester, sier Bratten.
Videreutvikling blir viktig
Hun maner til oppmerksomhet rundt hvordan modellen nå kan videreutvikles og tilpasses nye utfordringer. Vi står overfor en tid der oljevirksomheten på sikt vil avta og andelen eldre vil øke så mye at det blir krevende å sikre nok arbeidskraft.
FAFOs forskningsprosjekt NORDMOD (2014), beskriver at det må kraftfulle politiske grep til for å opprettholde modellen slik vi har kjent den til nå, og at de nordiske landene må omstille seg kraftigere enn hittil.
- Arbeidslivets organisasjoner må bidra, og politikerne må klare å fornye virkemidlene og utvikle politiske kompromisser. Vi må sørge for fortsatt oppslutning om å organisere seg på både arbeidsgiver og arbeidstakersiden, dessuten må vi innenfor brede kollektive rammer finne rom for noe mer individuell tilpasning av ordninger - både på jobb og i samfunnet for øvrig, sier Bratten.