I 2040 vil det være i overkant av 80 prosent flere innbygger over 67 år enn i dag, mens det bare vil være 15 prosent flere yrkesaktive.

- Når det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, sier det seg selv at vi må jobbe mer og vi finne ny måter å løse arbeidsoppgavene på. Ny teknologi må utvikles og tas i bruk. Dessuten må det legges til rette for at flest mulig kan jobbe lengst mulig og mest mulig heltid gjennom hele yrkeslivet, sa Bratten.

Hun påpekte at lav oljepris, stigende arbeidsledighet og stor usikkerhet i deler av økonomien bidrar til at omstillingsevnen settes ytterligere under press.

-Som helseministeren sa da han fremførte sin sykehustale tidligere i år, kan vi verken kan bevilge eller bemanne oss bort fra utfordringene vi står overfor, sa Bratten.

Hun viste til at også Produktivitetskommisjonen har understreket, at vi må omstille oss og øke produktiviteten (se  produktivitetskommisjonen.no). Ellers kan konsekvensen bli at skatten må betydelig opp for å finansiere velferdsstaten (les også: Spekterkonferansen 2016: Tenke det, ønske det, ville det med...men gjøre det?) 

Partssamarbeidet gir fortrinn

Bratten fremhevet at vi i Norge har et sterkt fortrinn gjennom både tre- og topartssamarbeidet for å få til de omstillingene vi nå står overfor.

-Tett samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet, har bidratt til å lose landet gjennom krevende tider før. Vår evne til å gjennomføre nødvendige reformer i konsensus, er et fortrinn vi må forvalte godt, sa Bratten.

Hun understreket at produktivitetsvekst ikke kan vedtas av verken Storting, regjering eller andre på makronivå. -De kan sørge for rammebetingelser, men produktivitet utvikles på den enkelte arbeidsplass i dialog mellom ledelse og ansatte, sa Bratten og minnet om viktigheten av å ha en høy organisasjonsgrad, koordinert lønnsdannelse og et godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.

- Det legger til rette for at både arbeidsgiverne og arbeidstakerne tar et medansvar for samfunnsutviklingen. Men modellen vår er avhengig av høy organisasjonsgrad på begge sider av bordet. Både fagforeninger og arbeidsgiversiden må derfor bidra til å skape så moderne og fremtidsrettede løsninger at vi tiltrekker oss nye medlemmer, påpekte Bratten.

Gode resultater i sykehusene

Siden sykehusreformen i 2002 er det oppnådd mange gode resultater i spesialisthelsetjenesten.

- Helse har vært høyt politisk prioritert og medisinsk og teknologisk utvikling har bidratt positivt. Men det er viktig å understreke at ledelse, tillitsvalgte og ansatte gjennom de siste årene har drevet kontinuerlig forbedringsarbeid og effektivisering for å sikre mer og bedre helse for pengene, sa Bratten.

En større andel av befolkningen får hjelp på sykehus, og til tross for økende etterspørsel, er det om lag 50.000 færre på venteliste i dag enn i 2012. Stadig færre pasienter ligger i korridorene, og overlevelsesraten for bl.a. kreft og hjerneblødning øker for hvert år. Budsjettene er under kontroll og de aller fleste ansatte trives svært godt på jobb. Hele 8 av 10 som har vært på sykehus, mener behandlingen har vært god. Over halvparten av befolkningen mener dessuten kvaliteten på spesialisthelsetjenesten er bedre i dag enn for ti år siden.

- Ledere og ansatte må fortsette innsatsen med å videreutvikle verdens beste sykehus. Men produktivitetsarbeidet kan ikke overlates til næringslivet. Produktiviteten må bedres, uten at det går på bekostning av kvalitet. Det har næringslivet allerede bevist at er fullt mulig, og for å opprettholde tilliten og oppslutningen om velferdsstaten og sykehusene, må produktiviteten styrkes også her. Dette blir en stor utfordring å følge opp for ledere, tillitsvalgte og ansatte i sykehus fremover, sa Bratten.