Regelregn utfordrer ledelsesidealene
- Norske ledere står i et regn av regler. Tillit og delegering utfordres av avviksfokus, tilsyns og revisjonsregimer. Det er en trussel mot det norske ledelsesidealet dersom lederne blir mer opptatt av å rapportere, dokumentere og unngå å gjøre feil, enn å tilrettelegge og inspirere til selvstendig oppgaveløsning. Det sa Anne-Kari Bratten på Fafokonferansen 2017.
Bratten påpekte at de norske ledelsesidealene er basert på tillit og delegering. Autonomi hos arbeidstagerne er et av de sterkeste fortrinnene vi har.
- Som Tor Arne Solbakken i LO pleier å si: I Norge tar verkstedarbeideren selv de beslutningene som blir løftet til ledelsen i tyske verkstedhaller. Ledernes mot og vilje til å vise ansatte tillit, har ført til nytenkning, utprøving og innovasjon. Den norske måten å lede på har imidlertid blitt sterkt utfordret av nullfeilfokus de siste årene, sa Bratten.
Høy kontrolliver
Lederne i mange av Spekters medlemsbedrifter melder om at kontrolliveren utfordrer det norske ledelsesidealet. Granskninger, forvaltnings- og kvalitetsrevisjoner som kommer selv når det ikke er mistanke om at noe er galt, bidrar til at lederne utvikler stadig nye systemer for oppfølging og kontroll. Enkelte etablerer også egne staber for å være forberedt når kontrollørene kommer.
- Kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd og for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Men vi må være oppmerksom på at fokuset på å slippe anmerkninger fra ulike revisjonsteam, gjør at ledernes mulighet til å utvikle kultur for innovasjoner, kreativitet, nytenkning og frihet i oppgaveløsningen svekkes, sa Bratten.
Grunnleggende forvaltningskrav må følges
Hun minnet om at man heller ikke må glemme at det i offentlig forvaltning er en rekke helt grunnleggende krav som nødvendigvis må gi noen begrensninger i graden av frihet og selvstendighet for både ledere og medarbeidere.
-Loven skal selvsagt følges, man skal ha brukerfokus og sikre likeverd, forutsigbarhet, kvalitet, effektivitet og faglig uavhengighet. Tjenesten skal være politisk nøytral og politisk styrbar. Dette innebærer selvsagt behov for styring og ledelse, og medarbeiderne kan for eksempel ikke kan vises en tillit som går utover disse kravene, påpekte Bratten.
Rettighetsutviklingen begrenser
Hun understreket også at det oppstår noen utfordringer når politikerne utstyrer borgerne med stadig flere juridiske rettigheter.
- Rettighetsutviklingen er ikke bare positiv. Velferdsstaten vår er basert på stor grad av gjensidig tillit mellom myndighetene og folket. Vi har høy oppslutning om skattesystemet vårt, fordi vi har tillit til at myndighetene forvalter skatteinntektene slik at vi blant annet får gode velferdstjenester. Stadig flere juridiske rettigheter og garantier på detaljnivå, krever store administrative ressurser, skjemaer og rapporter for å dokumentere at rettighetene er oppfylt, sa Bratten.