Daglige ledere med orden i sysakene
-De daglige lederne i kunst- og kulturinstitusjonene har systemer, tydelig ansvarfordeling og klar budsjettstyring. Dessuten har de gjennomslagskraft og autoritet, men manglende økonomisk forutsigbarhet utfordrer ledernes handlingsrom, sa professor Tom Colbjørnsen under presentasjonen av rapporten «Kunsten, kulturen og sjefen».
Gjennom personlige intervjuer med et utvalg daglige ledere, og en bred spørreundersøkelse til 120 virksomhetsledere i kultursektoren, har Colbjørnsen lagt grunnlaget for rapporten som er utarbeidet på oppdrag fra Spekter.
Handlingsrommet til lederne har blitt kartlagt langs tre akser; økonomisk forutsigbarhet, ledernes autoritet og ledernes gjennomføringskraft. Resultatene viser at det er ikke stor forskjell på å lede en kulturinstitusjon enn å lede andre virksomheter, men samtidig er det noen avvik.
Økonomisk uforutsigbarhet gjør det vanskelig å planlegge
- Jeg har funnet ut at det er omtrent samme handlingsrom hos ledere i kultursektoren som hos ledere i statlige selskaper og helseforetak. Handlingsrommet er minst i kultursektoren når det kommer til økonomisk forutsigbarhet. Under halvparten kan planlegge 3 – 5 år frem i tid, og det er små forskjeller mellom kunst- og kulturformer, sa Colbjørnsen.
Undersøkelsen viser at den desidert viktigste inntektskilden er offentlige tilskudd. Halvparten får mer enn 80 prosent av inntektene fra offentlige tilskudd. 76 prosent får hele eller det meste av tilskuddet fra staten. Museene har både lavere tilskuddsandel, og lavere andel statlige tilskudd. Samtidig oppleves kommunale/fylkeskommunale tilskudd som mindre forutsigbare enn statlige.
- Mine funn tyder på at offentlige myndigheter ikke bruker tilskudd som påskudd til å blande seg inn i kunst- og kulturfaglige beslutninger. Nesten alle erfarer at tilskuddsbrevene gir tilstrekkelig kulturfaglig og kunstnerisk frihet. Tilskuddsmyndighetene bryr seg lite med institusjonene så lenge planer og budsjetter overholdes. Derfor er det grunn til å slå fast at prinsippet om «Armlengdes avstand» er hovedregel. Samtidig finnes det unntak. Kommuner og fylkeskommuner praktiserer tettere dialog enn staten. Lokale myndigheter kan se ut til å ha flere mål enn staten med sine tilskudd. sa Colbjørnsen.
Kulturlederne har gjennomslagskraft og autoritet
- Jeg hadde nok ventet at undersøkelsen ville vise at ledere i kulturvirksomhetene hadde større problemer med å ha gjennomslagskraft ovenfor sine ansatte. Men undersøkelsen viser at hele 72 prosent svarer at de har tilstrekkelig autoritet til å bestemme, også når de ansatte er uenig med dem. Nesten alle daglige ledere svarer at handlingsrommet gir dem avgjørende innflytelse. Dette er langt bedre enn i mange andre sektorer, sa Colbjørnsen.
Tom Remlov fra Riksteatret og Olav Aaraas fra Norsk folkemuseum kommenterte rapporten fra et lederperspektiv.
- Det som betones for lite i rapporten er bekymringen for om «armlengdes avstand prinsippet» etterleves, og det er et av de største problemene slik jeg har opplevd det som leder. Kulturdepartementet må profesjonalisere sin styreoppnevning og de må bedrive opplæring av styremedlemmene de oppnevner. Jeg har ikke hatt et styre som jeg har opplevd som fullverdig profesjonelt. Daglig leder må føle styrets absolutte tillit, og det er når konfliktene kommer at dette blir problematisk, sa Tom Remlov.
- Jeg kjenner meg godt igjen i at den økonomiske uforutsigbarheten er en av de største utfordringene, og det er definitivt den største begrensingen på handlingsrommet for meg som leder. Vi møter avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen aktivt gjennom å kutte kostnader og øke egeninntekter, men vi premieres ikke for å gjøre jobben mer effektivt gjennom reformen, sa Olav Aaraas.