NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom
Høringssvar
#UngIDag-utvalget har hatt i oppdrag å se på likestillingsutfordringer barn og unge møter i hverdagen på viktige arenaer. Likestillingsutfordringer i oppveksten er av utvalget beskrevet arenaer som familie, barnehage, skole- og utdanning, fritid, forbrukerområdet og tradisjonelle og sosiale medier. Utvalget har gitt en god beskrivelse av de utfordringene barn og unge møter i dagens samfunn.
Spekter er en arbeidsgiverforening for offentlig eide, private eller ideelle virksomheter. Mange av dem bærer et utpreget samfunnsansvar, eller bidrar gjennom sine leveranser til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Barn og unge er morgendagens arbeidstakere. Virksomhetens tilgang til fremtidige arbeidstakere med god og relevant utdanning og kompetanse er avgjørende for å kunne utføre samfunnsoppdraget, og for å møte krav til produktivitet, høy yrkesdeltakelse og omstillingsevne. Spekters medlemmer befinner seg særlig i sektorene helse, kultur og samferdsel.
Utvalgets forslag er relevante for et likestilt arbeidsliv
Utvalget skal foreslå tiltak som vil bidra til økt likestilling for den enkelte og for samfunnet. For Spekter handler det om å skape et likestilt arbeidsliv der både jenter og gutter får utnyttet og brukt sitt potensiale, uten at kjønn i seg selv skal være begrensende for valg av yrke eller utdanning. Utvalget peker på at kvinners inntog i høyere utdanning har gjort arbeidsmarkedet mindre kjønnsdelt enn tidligere. Likevel er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet fortsatt en utfordring. Spekter støtter utvalget i at for å møte utfordringer knyttet til likestilling i arbeidslivet må innsatsen derfor starte tidlig. Utvalgets drøftinger og anbefalinger når det gjelder likestillingsutfordringer jenter og gutter møter i oppveksten og på mange ulike arenaer er derfor relevante og viktige i forhold å skape et likestilt arbeidsliv.
Kvinners deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for likestilling
Utvalget peker på at kjønnsrollene i familien har endret seg på mange måter i senere år, og at fedre er blitt tydeligere omsorgspersoner. Også fedrekvoten kan ha bidratt til en slik positiv utvikling. Like viktig som at fedre blir tydeligere rollemodeller i hjemmet og i familien, er det at mødre oppfattes som rollemodeller i arbeidslivet. Til tross for høy sysselsetting blant kvinner, og med kvinner i alle posisjoner i samfunnet, er det slik at 38 prosent av kvinnene arbeider deltid, mot bare 13 prosent av mennene. Samfunnets forventninger om at mor og far må delta likeverdig i arbeidslivet er derfor fortsatt aktuell og må adresseres i familien og gjennom skole- og utdanningsløp. Tilstedeværelse på arbeidsplassen er dessuten en avgjørende forutsetning for å kvalifisere seg til nye oppgaver, avansement og lederstillinger, og er dermed av avgjørende betydning for likestilling.
Høy sysselsetting kombinert med et produktivt næringsliv og en effektiv offentlig sektor er en forutsetning for at vi fortsatt skal kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Flere lever stadig lengre, samtidig som det i fremtiden vil stå færre arbeidstakere bak hver pensjonist. Spekter mener derfor at det fremover vil være nødvendig å mobilisere mer arbeidskraft. Samtidig som flere må stå lengre i arbeid, er det et stort potensial i å få flere til å arbeide heltid. Arbeidstidsutvalget pekte i sin rapport særlig på verdien av kvinners arbeidskraft, og kom med forslag som kan bidra til mer heltid. Ifølge utvalget vil vi kunne møte inndekningsbehovet i offentlige budsjetter i 2060, dersom de som i dag jobber deltid gikk over til heltid. Det må derfor være et mål at mor og far, kvinner og menn, deltar likeverdig i arbeidslivet.
Kontantstøtten bidrar ikke til likestilling og må avvikles
I kapittel 4 drøftes hvilken betydning barnehagen har i småbarns liv. Barnehagen trekkes frem som en viktig arena for sosial integrering, og det nevnes kort at noen velger kontantstøtte. Spekter savner en vurdering av kontantstøtten opp mot andre mål om integrering, yrkesdeltakelse og foreldre som likeverdige rollemodeller både i arbeid og i hjemmet. Selv om kontantstøtten i dag er begrenset til barnet er mellom ett og to år mener Spekter ordningen er egnet til å svekke kvinners, og særlig innvandrerkvinners, tilknytning til arbeidslivet. Samtidig bidrar ordningen til å opprettholde stereotypiske kjønnsrollemønstre. Spekter mener derfor at man ved å fjerne ordningen vil øke kvinners tilknytning til arbeidslivet og dermed også arbeidstilbudet.
Fokus på gutters utdanningsvalg må skjerpes
Utvalget påpeker at kjønnsdelte utdanningsvalg i stor grad bidrar til å opprettholde kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Spekter mener derfor det må settes inn mer ressurser til informasjon om utdanningsvalg og kunnskap om arbeidslivet i hele oppvekst- og utdanningsløpet, fra barnehage til høgskole. Tiltak har hittil i stor grad vært satt inn på å få jenter til å velge utradisjonelt. Spekter deler utvalgets vurderinger om at det nå må settes særlig fokus på gutters utdanningsvalg generelt, og spesielt tiltak som har til hensikt å skape endringer innenfor de kjønnsdelte yrkesfagene. Videre er det behov for tiltak som har til hensikt å øke statusen til fag- og yrkesopplæring, også for å demme opp for frafall i utdanningen.
Særskilte kommentarer til noen av utvalgets forslag
Utvalget har konkret valgt å dele forlag til tiltak på tre innsatsområder, (1) økt valgfrihet og større mulighetsrom, (2) større frihet fra stress, press og annen risiko, og (3) trygghet om kjønn, kropp og seksualitet blant alle barn og unge. Vi vil særlig kommentere noen av forslagene knyttet til innsatsområde 1.
For å bygge ned barrierer for å velge utradisjonell utdanning foreslår utvalget at det implementeres tiltak i utdanningssektoren som når alle barn og unge. Et slikt tiltak er forslaget om et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet som skal arbeide helhetlig med at likestilling forankres godt og på alle nivåer i barnehage og grunnutdanningen, og som skal bidra til et kompetanseløft på området. Spekter er enig i at behovet for mer innsats i barnehage- og utdanningssektoren er til stede, og at Utdanningsdirektoratet får et særskilt ansvar for dette. Vi vil likevel understreke at et nært samarbeid med andre offentlige virksomheter som har et ansvar på likestillingsfeltet vil være helt nødvendig for å oppnå gode resultater. Likeså at man gjennom trepartssamarbeidet utnytter den kompetansen arbeidslivets parter har når det kommer til likestillingsutfordringer i arbeidslivet.
For å sette fokus på likestillingspespektivet i de yrkesfaglige studieprogrammene foreslår utvalget at arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i disse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). SRY er et rådgivende organ hvor også Spekter er representert. Gjennom SRY har vi stilt oss positive til at mandatet utvides slik som foreslått av utvalget, men understreker at anbefalingene rådet kommer med må følges opp av myndighetene for å få ønsket effekt.
Mye er utredet – et helhetlig grep er nødvendig
Flere utvalg har med bakgrunn i ulike mandat arbeidet med likestillingsproblematikk den siste tiden. Som det fremgår i punkt 1.5 har både Lied-utvalget og Stoltenberg-utvalget relevans for #UngIDag-utvalget. Selv om utgangspunktet for utvalgene er forskjellige er det nødvendig at det tas et helhetlig grep og at man ser de ulike forslagene til tiltak i sammenheng. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet bør Kulturdepartementet, med ansvar for likestilling, ta ansvar for en slik gjennomgang.