Bekymret for kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon
Spekter på høring i Familie- og kulturkomitéen
– 2024 blir enda et år der infrastrukturen i kultursektoren får kutt i sine rammetilskudd. Vi er derfor svært bekymret for kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon, sa Spekters spesialrådgivere Åslaug Løseth Magnusson og Eva Lunde i Familie- og kulturkomiteens høring om statsbudsjettet i dag.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 legger regjeringen til grunn en prisvekst på 3,8 prosent og en lønnsvekst på 4,9 prosent. Dette betyr at de fleste kulturaktørene trenger en økning på 4,6 prosent for å holde tritt med pris- og lønnsvekst. Tallene viser imidlertid at rammene bare er økt med om lag 3,6 prosent. Statsbudsjettet fordrer dermed innsparinger hos kulturvirksomhetene på 1 prosent.
– For NRK alene utgjør dette ca. 60 millioner kroner. For musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør innsparingsbehovet til sammen ca. 27 millioner kroner. Vi vil minne om at NRK og kulturinstitusjonene allerede har vært gjennom betydelige omstillingsprosesser som følge av ABE-reformen og de stramme budsjettene for 2022 og 2023, sa Løseth Magnusson.
NRK alene hadde i fjor et besparelsesbehov på mer enn 300 millioner kroner, og budsjettforslaget for 2024 innebærer at NRK vil få ytterligere utfordringer med å opprettholde tilbudet. Norges Bank har lagt frem enda høyere prognoser for pris- og lønnsvekst for 2024. Dersom de slår til, vil situasjonen ytterligere forverres neste år.
Institusjonene trenger forutsigbare rammevilkår
Spekters medlemmer inkluderer en rekke betydningsfulle aktører innenfor norsk kunst- og kulturliv, som bidrar til et mangfoldig kulturtilbud av høy kvalitet til befolkningen i heile landet. Institusjonene er også de viktigste arbeidsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere i landet. Spekter er derfor glade for de mange bevilgingene til enkelttiltak i budsjettforslaget, blant annet til Bergen Nasjonale Opera, Musikkselskapet Harmonien, Ibsen museum og teater og Kvääniteatteri.
Likevel viser det store bildet at denne viktige infrastrukturen står overfor nok et år med kutt i rammetilskuddene.
– Spekter gjennomførte i september i år en medlemsundersøkelse som blant annet viser at ca. 70 prosent av kulturmedlemmene våre må omstille, 55% må redusere tjenestetilbudet og at over 50 prosent i en eller annen grad må nedbemanne. Den økonomiske situasjonen går dermed direkte ut over publikumstilbudet og kunstnerøkonomien. Budsjettforslaget for 2024 bidrar ikke til bedring, sa Løseth Magnusson.
– Det aller viktigste for institusjonene er forutsigbare rammevilkår. Det gir nødvendige rammer både som kultur- og medieprodusenter og formidlere, men også som ansvarlige arbeidsgivere. Uklarheten vi opplever nå utfordrer dessverre dette. Spekter ber derfor Stortinget om å rette opp eventuelle feilberegninger som ligger til grunn for budsjettforslaget.
Les Spekters notat til Familie- og kulturkomitéen her: (PDF, 167KB)