Det var fagsjef Odd Erik Stende og analysesjef Ranjit Kaur, som deltok i høringen på vegne av Spekter. – I debatten etter at budsjettforslaget ble presentert, høres det ut som det kun er det private næringslivet som må bære byrden i dette budsjettet gjennom skatteskjerpelser. Det er feil. I statsbudsjettet ligger det også betydelige innstramminger for virksomheter som er bevilgningsfinansierte. De er både innstramminger som lar seg lese ut av budsjettet, men det er også skjulte innstramminger, innledet Stende.

Han ba derfor komiteen være oppmerksom på at regjeringens anslag for prisvekst for 2023 er satt så lavt at den i beste fall kan kalles optimistisk. Anslaget ligger godt under både SSB og Norges Bank sine anslag.

– Dette betyr i praksis en ekstra innstramming gjennom at virksomhetene som er finansiert over statsbudsjettet ikke blir kompensert for økte kostnader. Prisvekstanslaget er som kjent betydelig redusert av at husholdningene får strømstøtte. For virksomheter som ikke får slik støtte er prisveksten i inneværende år i realiteten mellom åtte og ni prosent. Dette vil ha overslagseffekt inn i 2023. Spekter ber derfor om at situasjonen for de bevilgningsfinansierte virksomhetene følges nøye gjennom første halvår i 2023 og at det legges frem et helhetlig forslag til kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett om det viser seg at prisveksten blir høyere enn det som nå er anslått i statsbudsjettet, sa Stende.

Spekter mener samtidig det er viktig å stimulere til økt omstilling i offentlig sektor, gjennom tiltak som kan hente ut produktivitetsgevinster.

– Derfor bør Produktivitetskommisjonens anbefalinger for omstilling av offentlig sektor hentes frem på nytt. Vi må få mer ut av hver anvendt krone, samtidig som virksomhetene må sikres bedre og reelle rammevilkår for omstilling, presiserte Stende.

Opptak fra Stortings-TV med Spekters deltakelse i høring i Finanskomiteen kan sees her: