Endringer i lov av 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven)

Konsekvensene av forslaget om å legge pakketjenester under postloven er ikke tilstrekkelig utredet

I forslaget til lovendring fremmes forslag til endring av postlovens tilbyderbegrep, hvor det på høringsnotatet side seks, femte avsnitt lyder:

«Dette betyr også at virksomheter som leverer B2X-pakker er tilbydere etter postloven, forutsatt at de andre vilkårene i tilbyderbegreper også er oppfylt.»

Departementet omtaler endringen som en presisering. Etter vår forståelse innebærer imidlertid denne presiseringen i realiteten en endring som vil føre til en betydelig utvidelse av hvilke markeder og virksomheter som reguleres etter postloven, altså sektorlovgivning, mot dagens mer generelle lovregulering. Endringen kan ha flere negative konsekvenser.

Etter vår oppfatning er følgende spørsmål ikke utredet, mangelfullt utredet og/eller ikke begrunnet:

1. Foreligger det et reguleringsbehov, som ikke dekkes av den generelle lovgivningen som virksomheten drives under i dag?

En viktig grunn for sektorregulering er at det finnes tydelige indikasjoner på at markedet fungerer dårlig på området. Vi kan ikke se at det er redegjort i høringsnotatet at så er tilfelle.

Vi henviser her til Nærings- og fiskeridepartementets artikkel «Konkurranse og regulering»[1]:

«Regjeringen legger vekt på effektiv ressursbruk i offentlig og privat sektor. Markedsøkonomiske prinsipper og konkurranseloven er sentrale virkemidler for å nå målet om effektiv ressursbruk i de delene av økonomien der markedsløsninger fungerer.

En viktig del av konkurransepolitikken er å bidra til at ulike offentlige reguleringer og tiltak ikke unødig påvirker konkurransen og markedenes funksjonsmåte negativt. Det er en oppgave for konkurransemyndighetene å synliggjøre hvordan ulike offentlige tiltak påvirker markedene og markedsaktørene. Dette bidrar til at bruk av konkurranse som virkemiddel for å oppnå effektiv ressursbruk blir synliggjort, og kan veies opp mot andre samfunnshensyn i utformingen av en helhetlig politikk.»

I forarbeidene til ny postlov i 2015 ble det konkludert med at det i «pakkemarkedet (er) betydelig konkurranse i B2B- og B2C-segmentet, det vil si pakker fra bedrifter til andre bedrifter eller konsumenter». Siden 2015 har det skjedd en betydelig utvikling i dette markedet med en sterk økning i antall aktører, sterk konkurranse, betydelige investeringer og innovasjon.

Det er heller ikke presentert at kunde- eller leverandørsiden har gitt uttrykk for at det er behov for regulering av B2X-pakkemarkedet etter postloven.

2. Hva blir effekten på kostnadene for pakketjenester?

Dersom pakker og gods skal reguleres etter to separate lover, hvor postloven skal ta over reguleringen av den delen av pakkestrømmen som er under 31,5 kg, vil det komplisere driften og forholdet til kundene. For grensekryssende pakker vil det introduseres en ekstra kompliserende faktor, ved at pakkene kan være regulert av internasjonale konvensjoner på den andre siden av grensen, som i Norge i dag er avgrenset mot postloven. Vil det bli ulikt regelverk for behandling av den samme pakken før og etter at den krysser den norske grensen? Hva blir i så fall konsekvensene av det?

Virksomhetene i pakkemarkedet under 31,5 kg vil også bli underlagt tilsyn av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og måtte betale sektoravgift for å finansiere Nkoms kostnader til dette.

Begge deler vil gi økte kostnader som resultat. Hvor stor kostnadsøkning det til sammen vil bli, er ikke utredet.

3. Hva blir effekten av slik regulering på konkurransen i markedet?

Som nevnt under punkt 1, er det i dag et stort antall aktører og pakkemarkedet er preget av sterk konkurranse og innovasjon. Hva vil konsekvensen av regulering under postloven ha å si for konkurransen og den tilhørende innovasjonstakten i dette markedet?

4. Hva blir effekten på kundenes rettigheter – for eksempel til erstatning?

Postloven inneholder erstatningsansvar overfor kundene, men også avgrensninger av tilbyderens ansvar som ikke nødvendigvis gjelder i avtalene som i dag gjøres etter vegfraktloven. Slik kan kundens rettigheter bli redusert. Hva blir effektene av de ulike elementene og i sum?

5. Hva blir effekten på sonenøkkelordningen?

Høringsnotatets side 17 påpeker at en effekt kan bli økte kostnader hos Nkom til behandling av klager på misbruk av sonenøkkelordningen. Men er det utredet hva konsekvensene kan bli for sonenøkkelordningens legitimitet dersom et stort antall virksomheter skal få adgang til sonenøkler?

Spørsmålet bør også ses i sammenheng med forslaget om å oppheve § 31 i postloven om innhenting av politiattest.

Oppsummering

Arbeidsgiverforeningen Spekter anbefaler at departementet endrer det framlagte forslaget, slik at det tydeliggjøres at B2X-pakketjenester ikke er omfattet av postloven før behov for, og konsekvenser av, slik regulering eventuelt er nærmere belyst. Spekter forutsetter at departementet involverer bransjen på egnet vis i disse vurderingene.