Mest pensjon for pengene

Siden innskuddspensjon er et rent spareprodukt, gir den mest pensjon igjen for de pengene som brukes på pensjon. Innbetalte midler blir ikke liggende igjen i forsikringsselskapene i form av avsetninger og sikkerhetsmarginer, noe som i større grad er tilfelle i en hybridordning.

Dersom en virksomhet skulle gå over til en hybridpensjon uten at virksomhetene skal bruke mer penger på pensjon, vil det måtte etableres lavere sparesatser enn i dagens innskuddsordning for å dekke opp for høyere omkostninger. Lavere innskudd gir dårligere pensjon for den ansatte. Alternativet til lavere innskuddssatser er at arbeidstakernes lønnstrekk til egenbetaling må øke.

Gir forutsigbare pensjonskostnader

Innskuddspensjon er den eneste pensjonsløsningen som sikrer virksomhetene forutsigbare pensjonskostnader over tid. Dette skyldes at det er en ren spareordning hvor det ikke må avsettes for fremtidige kostnader. I Norge har 1,5 millioner arbeidstakere innskuddspensjon, mens bare ca. 40.000 har hybridordningen. Hybridpensjon omfattes heller ikke av ordningen med «egen pensjonskonto», som har store fordeler for de ansatte, da den blant annet sikrer at mer går til pensjon og mindre til administrasjon.

Innskuddspensjonsordningen er kjønnsnøytral

Med samme lønn og samme opptjeningstid, sparer kvinner og menn med innskuddspensjon opp en nøyaktig like stor pensjonsformue. Dersom de også velger å få pensjonen utbetalt over samme antall år, får de hvert år utbetalt like mye pensjon. Hvis den ansatte velger å ta ut innskuddspensjonen over for eksempel 20 år fra fylte 67, vil ordningen i praksis langt på vei være livsvarig.

Den løpende utbetalingen vil allikevel ligge på et noe høyere nivå enn i en hybridpensjon, som utmåles over enda lengre tid. Etter 20 år fortsetter hoveddelen av pensjonen, nemlig Folketrygdens alderspensjon og AFP, å bli utbetalt helt frem til død. Kvinner lever statistisk sett riktignok lenger enn menn. Legger man imidlertid til grunn at innskuddspensjonen utbetales i 20 år, vil forskjellen på forventet gjenstående levetid kun være ca. ett år. Innskuddspensjon er derfor en kjønnsnøytral pensjonsordning.

Sikrer de etterlatte ved tidlig død og har en god sosial profil

Gjennom innskuddspensjonsordningen sikres de etterlatte. Hvis man dør før hele den oppsparte pensjonsformuen er tatt ut, vil resten tilfalle de etterlatte. I en hybridordning går restbeholdningen for de som går bort tidlig tilbake til leverandørens forsikringsfellesskap for å finansiere de som lever lenger enn gjennomsnittet. De etterlatte mister dermed de pengene som er oppspart pensjon til arbeidstakeren/pensjonisten.

I og med at forskjellen i levealder er størst mellom sosioøkonomiske grupper, kan man si at hybridordningen dermed medfører en negativ sosial omfordeling. Altså mest til de med høy lønn og lang utdanning. I hybridpensjon beregnes den årlige pensjonen ut fra statistisk forventet levealder. Her har også forsikringsselskapene lagt inn en betydelig sikkerhetsmargin for seg selv, for å sikre seg mot å tape penger. For eksempel er forventet levealder satt til 94 år for kvinner. Det er vesentlig høyere enn i SSBs statistikker, og mer enn ti år lengre enn gjennomsnittlig levealder i dag. Når den oppsparte pensjonsbeholdningen fordeles på så mange år, betyr det lavere årlig pensjonsutbetaling. En stor andel av dagens ansatte vil ikke få hybridpensjonen livsvarig utbetalt. Dette fordi det forutsetter sparing gjennom nesten et helt yrkesliv (25-30 år) før pensjonen blir stor nok til at den kan utbetales livsvarig. Det er derfor mange av dagens arbeidstakere som uansett ikke vil få en livsvarig utbetaling med hybridpensjon.