Etter en totalvurdering har Spekter kommet til at vi ikke vil foreslå at stillinger i spesialisthelsetjenesten skal omfattes av en slik forskrift. En rekke stillinger ved sykehus har i dag særaldersgrense. Dette er imidlertid store virksomheter der det også vil være mulig å omplassere arbeidstakere til andre oppgaver dersom det er nødvendig.

Vi har fått et konkret innspill fra Avinor som gjengis under og som Spekter slutter seg til. En omplassering her vil være betydelig mer krevende.

Den offentlige tjenestepensjonsordningen i Avinor er under avvikling. I en lengre overgangsperiode vil det imidlertid fortsatt være arbeidstakere med rett til offentlig tjenestepensjon. Videre vil fratredelsesplikt også bli praktisert for arbeidstakere med innskuddspensjon, der det gis pensjon over drift som kompenserer for fratredelsesplikten.

Uttalelsen fra Avinor er som følger:

Avinor AS (og Svalbard lufthavn AS) og Avinor Flysikring AS (heretter omtalt felles som «Avinor») ønsker med dette å inngi våre innspill til forslaget om at enkelte stillinger i forskrift skal opprettholde en fratredelsesplikt.

Avinor har flere stillingskategorier med særaldersgrense. Det er flygeledere, operative ansatte i beredskap brann og redning (lufthavnbetjenter og utrykningsledere), AFIS-fullmektiger, LTT-fullmektiger og renholdere.

Det er vår oppfatning at tre av disse stillingskategoriene er i en slik særstilling, at de bør unntas i forskrift og opprettholde fratredelsesplikt. Dette er flygeledere, AFIS-fullmektiger og operative i beredskap brann og redning på våre lufthavner (lufthavnbetjenter og utrykningsledere). Det er mange av de samme hensynene som gjør seg gjeldende for disse tre stillingsgruppene og som Avinor mener begrunner et unntak om fratredelsesplikt.

Kort beskrivelse av stillingskategorier:

Flygeledere bemanner kontrollerte tårn og kontrollerer all trafikk i luften og på bakken. Dette krever en særskilt kompetanse, samt medisinsk skikkethet. Årvåkenhet og aktpågivenhet er helt avgjørende for sikkerheten.

 AFIS-fullmektiger bemanner ikke-kontrollerte tårn og gir trafikkinformasjon til fly og helikoptre i luften og på bakken. Dette krever også særskilt kompetanse, samt medisinsk skikkethet.

Operative i beredskap brann og redning (lufthavnbetjenter og utrykningsledere) innehar en særskilt kompetanse som brannmenn og må være både fysisk og medisinsk skikket. For at en lufthavn skal oppfylle kravene til beredskap ved avgang og ankomst av fly, må samtlige som inngår i beredskapsstyrken være fullt ut compliant i henhold til de krav som foreligger. Det er disse ansatte som skal foreta brann- og redningsarbeidet ved luftfartshendelser eller -ulykker på eller nær en lufthavn.  

Hensyn som begrunner fratredelsesplikt:

Sikkerhet – alle disse stillingene er i en særstilling når det kommer til sikkerhet innen luftfarten. Luftfartshendelser eller -ulykker har meget stort skadepotensiale dersom først ulykken er ute. Menneskelige feil kan få fatale konsekvenser. Det er derfor stilt krav, i henhold til lov/forskrift knyttet til medisinsk (somatisk og psykisk) skikkethet, samt for lufthavnbetjenter og utrykningsledere krav til fysisk skikkethet. Avinor erfarer at det allerede med dagens særaldersgrense på 65 år for disse stillingskategoriene er krevende å opprettholde kravene til medisinsk og fysisk skikkethet ved økt alder. Ved å fjerne særaldersgrensen legger Avinor til grunn at denne utfordringen vil være tiltagende. Dette vil medføre en omfattende forpliktelse for Avinor til å vurdere omplasseringsmuligheter, og som det fremgår under er disse svært begrensede. Tilrettelegging i stillingene er i liten grad relevant der operative ansatte ikke består kravene knyttet til medisinsk eller fysisk skikkethet. I tillegg antas det at det vil være et langt større behov enn i dagens situasjon for tilrettelegging for de arbeidstakere som eventuelt vil oppfylle kravene etter fylte 65 år, knyttet til eksempelvis fritak for nattarbeid og redusert arbeidstid.

Avinor er også bekymret for at en mulighet til å fortsette i arbeidet etter fylte 65 år vil føre til at arbeidstakere vil forsøke å fortsette i stilling fordi dette er økonomisk gunstig for den enkelte, snarere enn helsemessig gunstig for den enkelte. Departementet fremhever i proposisjonen at pensjonering er et alternativ til å fortsette i stilling, men Avinor er bekymret for at det vil fremstå som et lite attraktivt alternativ sett opp mot å enten fortsette i operativ tjeneste (med tilrettelegging) utover fylte 65 år, eller forvente omplassering til andre stillinger. Erfaringsmessig medfører dette uheldige tvister og konflikter, og som flere påpeker i proposisjonen oppleves det som en uverdig avgang etter lang og tro tjeneste.

Spesielt stillingene som flygeledere og AFIS-fullmektiger (samt stillingene i brann- og redning i akuttsituasjoner) er høykonsentrasjonsyrker og det antas at muligheten for å gjøre feil økes med alderen. Avinor er også bekymret for at det for sent vil oppdages at vedkommende ikke er fysisk eller medisinsk skikket, og at det først erfares gjennom en sikkerhetskritisk hendelse. Det foretas helse- og fysiske undersøkelser med faste intervaller og årlig for eldre arbeidstakere, men det er et vesentlig poeng at disse ansatte til enhver tid skal være fysisk og/eller medisinsk skikket. Som påpekt i proposisjonen er det utfordrende for den enkelte ansatte og leder å skulle til enhver tid vurdere om dette kravet er oppfylt. En usikkerhet knyttet til dette må antas å øke med alderen.

Avinor støtter arbeidslinjen generelt, men arbeidslinjen kan ikke gå på bekostning av sikkerheten i luftfarten.   

Internasjonale forpliktelser – for alle stillingskategoriene følger kravene til kompetanse og fysisk og medisinsk skikkethet direkte av eller som en følge av internasjonale regler.

Tilrettelegging/omplassering – Avinors operative stillinger har i stor grad særskilte kompetansekrav, samt krav til medisinsk og for enkelte stillingskategorier også fysisk skikkethet. I motsetning til det som for eksempel beskrives i proposisjonen knyttet til politiet, er det erfaringsmessig i liten grad omplasseringsmuligheter i Avinor. Selv i dag – med særaldersgrense på 65 år – er det i mange tilfeller utfordrende å finne gode løsninger der operativt ansatte ikke lenger oppfyller de myndighetsfastsatte kravene til medisinsk og/eller fysisk skikkethet.  Vi er bekymret for at opphevelse av fratredelsesplikten for de beskrevne stillingskategoriene vil kunne føre til flere oppsigelser. De langt fleste av de stillinger som inngår i nevnte stillingskategorier er turnusstillinger, og som det blir fremhevet i proposisjonen, er det i svært liten grad mulighetsrom for å endre disse stillingene til dagtidsstillinger grunnet behovet for en fleksibilitet i turnusen og en fastsatt dimensjonering på den enkelte lokasjon. Avinor noterer at departementets utgangspunkt er at arbeidsforholdet skal bli upåvirket av at særaldersgrensen oppheves – det forutsettes altså at de fleste vil fortsette i den stillingen man står i ved fylte 65 år. Avinor er av den oppfatning at det neppe vil være tilfellet i de stillingskategoriene det her er snakk om, slik at denne forutsetningen blir forfeilet.

Særavtaler/vernebestemmelser – Avinor har også flere særavtaler med et utvidet vern for operative arbeidstakere som ikke oppfyller kravene til medisinsk og/eller fysisk skikkethet. Avtalene er inngått med bakgrunn i og en forutsetning om fratredelsesplikt ved oppnådd særalder og en endring vil således kunne skape et økt konfliktnivå i virksomheten.

Økonomi – Avinor-selskapene er aksjeselskaper og driftes etter den såkalte «Avinor-modellen» og mottar ikke bevilgninger over statsbudsjettet (merk at i denne særskilte situasjonen som følger av pandemien, har Avinor mottatt tilskudd fra staten). Avinor er, som resten av luftfartsbransjen, hardt økonomisk rammet av koronapandemien som en følge av bortfallet av antall reisende og reduksjon i antall flybevegelser. Avinor har derfor i begrenset grad anledning til å opprette stillinger eller utvide bemanningen utover det som anses som økonomisk rasjonelt, og selvsagt innenfor de krav knyttet til bemanning og sikkerhet som følger av myndighetspålagte krav. I motsetning til en del andre statlige aktører, har derfor ikke Avinor noen mulighet til å ta opp denne problematikken knyttet til eventuelle økte bevilgninger, slik departementet anfører i proposisjonen. Når situasjonen er som beskrevet over knyttet til mulighetene for omplassering (og eventuelt tilrettelegging), så fremstår det som utfordrende for Avinor å kunne ivareta ansatte på en forsvarlig og god måte i de nevnte stillingskategoriene utover særaldersgrensen på 65 år som gjelder i dag.