Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer virksomheter innenfor flere sektorer med hovedvekt på helse, samferdsel og kultur. Våre kommentarer vil i denne omgang være rettet særlig inn mot de to siste, men vi har også noen generelle kommentarer til arbeidet som nå er igangsatt.

Generelt
Spekter er positive til at det utvikles tiltakspakker, som skal være tilpasset ulike smittesituasjoner. Dette skaper økt forutsigbarhet for aktørene, og vi støtter derfor at et slikt arbeid settes i verk. Vi håper naturligvis det ikke blir behov for å ta i bruk disse tiltakspakkene, men at vi nå etter hvert kan gå tilbake til en normal hverdag med normal drift.

Samtidig er vi spørrende til den prosessen som nå er påbegynt. Konsekvensene av tiltakspakkene kan være svært inngripende for de sektorene som berøres. Det er derfor viktig at det brukes tilstrekkelig tid til utredning og det må foreligge en begrunnelse forde ulike tiltakene som er foreslått. Spekter mener det må settes av mer tid til dette arbeidet, hvor de berørte aktørene involveres mer i arbeidet og vurderingene som ligger bak de foreslåtte tiltakene. Vi har fått svært korte frister til å svare på spørsmål som fortjener en grundigere gjennomgang. Spekter ber av denne grunn at dette ses på som starten på en prosess, og ikke endelig frist for innspill. 

Hvis tiltakspakkene skal kunne gi bedre forutsigbarhet, må det sies noe om kriteriene for når de forskjellige tiltaksnivåene slår inn. Det er ikke berørt i høringsbrevet. Det er nevnt i høringsbrevet at beslutninger om valg av tiltaksnivå og tiltakspakke skal baseres på en helhetlig vurdering og faglig oppdatert grunnlag fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Dette blir veldig generelt og bør beskrives nærmere.

Forslaget som er oversendt viser at det er lagt opp til ulik behandling av ulike sektorer. Det kan være gode grunner til det, men fremgår ikke av høringsbrevet hva som er begrunnelsen for dette. En viktig del av diskusjonen om tiltakspakker er hvilke prioriteringer som ligger bak den tabellen som er oversendt, hvilke sektorer som skal skjermes mot tiltak og hvilke som bør ha strengere tiltak. Det har gjennom pandemien vært formidlet at barn og unge skal prioriteres, men andre prioriteringer kan synes mer uklare og tilfeldige. Spekter mener disse prioriteringene bør synliggjøres og være en del av høringsgrunnlaget. Det er bra at tiltakene er tydelige. Samtidig må de ikke være til hinder for handlefriheten for den enkelte virksomhet i å drive smittevernfaglig forsvarlig.

I lys av dette er det vanskelig å komme med veldig konkrete innspill til spørsmålene og tabellen som er oversendt. Vi etterspør en grundigere prosess hvor vurderingen bak de foreslåtte pakkene settes på dagsorden.

Vi vil likevel nedenfor komme med noen innspill knyttet til kultursektoren og samferdselssektoren.


Kultursektoren

Arrangementsdefinisjonen må endres

Spekter er kritisk til at vi i en beredskapssituasjon skal legge en bred forståelse av
arrangementsbegrepet til grunn, slik som vi har gjort så langt i pandemien. Spekter har ved flere anledninger tatt til orde for at arrangementsbegrepet må justeres, slik at man ikke får det samme regelverket i et lokalt grendehus, som ved Den Norske Opera & Ballett. Det er stor forskjell på hva de ulike aktørene kan håndtere også i en smittesituasjon. Profesjonelle arrangører, som er varige arbeids- og oppdragsgivere bør prioriteres og holdes åpne i samme grad som resten av samfunnets institusjoner, varehandel osv.

Spekter forutsetter at Regjeringen i dette arbeidet legger til grunn at vi har en kulturbransje i Norge på internasjonalt toppnivå. Spekters medlemmer innen kulturbransjen er ansvarlige arbeidsgivere med dedikerte medarbeidere, som i tillegg til å være eksperter på produksjon av kunst- og kulturinnhold, også er svært profesjonelle i å håndtere publikum.

Gjennom pandemien har Spekters kulturmedlemmer utviklet beredskapsplaner, risikovurderinger og tiltak tilpasset den enkeltes produksjon og lokaler. Med den erfaringen og kunnskapen kulturmedlemmene våre har bygget opp gjennom pandemien, mener vi at de må vises større tillit fremover.

Nødvendig med tilpassede kompensasjonsordninger

Spekter mener det bør utvikles kompensasjonsordninger, som følger de ulike tiltaksnivåene, slik at ordningene ligger klare så snart vi går over til et nytt tiltaksnivå. Dette bør være regelstyrte ordninger, der aktørene søker etter behov og der myndighetene kan gjøre etterkontroll. Slik kan ordningene bidra til å sikre forutsigbarhet for en bransje med lange planleggingshorisonter.

Vurdering av risiko for smitte i egen bransje/sektor – og hva som er de viktigste kontaktreduserende tiltakene.

Regjeringen ber høringsinstansene vurdere risiko for smitte i den enkelte sektor. Spekter har ingen faglig forutsetning for å vurdere risiko for smitte i kulturbransjen. Vi tok sammen med Virke initiativ til å gjennomføre en studie sammen med et forskermiljø tilknyttet OUS/UIO allerede høsten 2020 for å avdekke smitterisiko ved ulike tiltaksnivå. Dette prosjektet ble stoppet, da det ikke ble gitt økonomisk støtte til arbeidet. FHI tok senere initiativ til et lignende prosjekt, som også ble stoppet. Derfor har vi lite dokumentasjon.
 

Men generelt kan vi peke på følgende:

  • Våre medlemmer er profesjonelle helårsarrangører, som arbeider med å produsere og formidle kunst- og kulturopplevelser til publikum.
  • Våre medlemmer har velutviklede beredskapsplaner, og det er ikke påvist smitteutbrudd i publikum i forbindelse med forestillinger, eller konserter her. 
  • Vi har ikke erfaring med at publikum ikke tar ansvar for egen oppførsel i tilknytning til våre medlemmers arrangementer. Derfor mener vi det bør legges til grunn at folk tar like stort ansvar for seg selv her, som når de besøker et annet, offentlig sted, eller benytter kollektivtrafikk.
  • Arrangementene foregår stort sett på kveldstid, og vil således ikke ytterligere belaste kollektivtrafikken i rushtiden i de store byene.
  • Meldinger fra kulturhusene utenfor de store byene, er at publikum stort sett kjører egen bil til arrangementene.

 

Vurdering av innretning på tiltakene ved ulike nivå i tiltakstabellen for å få størst mulig kontaktreduserende gevinst og samtidig redusere tiltaksbyrden

Som allerede nevnt må arrangementsdefinisjonen justeres, slik at profesjonelle institusjoner ikke rammes av like harde restriksjoner, som en hvilken som helst annen arrangør.

Spekter mener det så langt som mulig må legges til grunn at ansvarlige arbeidsgivere, som driver hele året med produksjon og håndtering av publikum, kan vurdere egen kapasitet ut ifra de lokalene de opererer i selv, eventuelt i samråd med bedriftshelsetjeneste eller yrkeshygieniker.

Derfor mener vi helsefagetatenes alternative forslag med krav om smittevernfaglig forsvarlig drift virker fornuftig. Råd om munnbind og om å holde avstand gjelder også i kulturlivets foajeer og publikumsområder, og vi har ingen erfaring gjennom pandemien som tilsier at befolkningen oppfører seg på andre måter i våre konsert-, teater og museumssaler, enn i andre deler av samfunnet.

På samme måte som toppidretten, er kunst- og kulturvirksomheter på dette nivået avhengig av kontinuerlig arbeid for å opprettholde kvaliteten som kreves, og vi forutsetter at toppkulturen får opprettholde sin aktivitet gjennom alle de fem nivåene på lik linje med toppidretten. Dette gjelder selv om man har publikumsbegrensninger, som følger arrangementsreglene på det høyeste tiltaksnivået.

Vurdering av nødvendig tid fra beslutning til innføring av tiltak for å kunne innrette seg til justeringer av tiltaksnivå

Spekters kulturmedlemmer har gjennom pandemien hatt store utfordringer med det korte vinduet regjeringen har lagt opp til fra beslutningen blir tatt til innføring av tiltak. Det er krevende å skalere ned publikumsantal med korte frister. Det har skapt utfordringer, særlig for de ansatte som har den direkte publikumskontakten. Det er også vanskelige vurderinger som skal gjøres knyttet til om det er formålstjenlig å i det hele tatt gjennomføre arrangementer. Publikum henvender seg til arrangørene i forveien for å høre om konserten, eller forestillingen de skal på blir noe av, og det skaper mye uro at arrangør ikke kan svare på disse spørsmålene selv bare dager før planlagt arrangement. Det er også svært krevende å komme i en situasjon der de må stoppe folk i døren, fordi beslutning om stenging tas bare noen timer før forestillingstart. Da rekker man ikke alltid å omrokere og varsle publikum i tide om avlysningen.
 
Det er viktig at aktørene blir varslet i god tid før innføring av tiltak. Pressekonferanser om nye innstramminger bør ikke legges til fredag ettermiddag, og generelt bør det varsles om formiddagen.

Det er også av stor betydning   at det varsles om hvor lenge tiltakene kommer til å gjelde.
Eventuelle synspunkter på bruk av differensierte smitteverntiltak, og krav om koronasertifikat som dokumentasjon i den forbindelse. Det bes særlig om innspill om hvilke hensyn som bør ivaretas, hvilke forhold som bør reguleres ved en eventuell forskriftsregulering, forventet nytte og synspunkter på hensiktsmessig innretning

Spekter har tidligere vært kritisk til bruk av koronasertifikat, men etter hvert som hele befolkningen var vaksinerte, eller hadde fått tilbud om vaksine, har vi pekt på koronasertifikat som et mulig tiltak, i de tilfeller helsemyndighetene har ment dette kunne erstatte de strenge restriksjonene kulturlivet var underlagt.

Vi har ikke på nåværende tidspunkt tatt stilling til hvordan en innretning i fremtiden eventuelt bør se ut, men prinsipielt mener vi selvsagt at våre kulturinstitusjoner er viktige fellesarenaer i samfunnet som skal være åpne for alle.

Spekter imøteser videre dialog om disse punktene, og forutsetter at dette er starten og ikke avslutningen på en pakkeutvikling, slik vi har poengtert innledningsvis.

Nærmere om konsekvensene for samferdselssektoren

Samferdselsdepartementet har etterspurt kommentarer på fire punkt. For kollektivtrafikken svarer vi ut de tre første samlet, før vi svarer ut det fjerde punktet.

•          Overordnet vurdering av konsekvenser av tiltakene på ulike nivå i tiltakstabellen
•          Vurdering av risiko for smitte i egen bransje/sektor – og hva som er de viktigste risikoreduserende tiltakene
•          Vurdering av innretning på tiltakene ved ulike nivå i tiltakstabellen for å få størst mulig kontaktreduserende gevinst og samtidig redusere tiltaksbyrden

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter de foreslåtte løsningene for kollektivtrafikken, med råd til befolkningen om bruk av munnbind og råd om når folk eventuelt bør unngå kollektivtrafikken.

Det er få dokumenterte smittetilfeller fra tog, buss og annen kollektivtrafikk, men det kan selvsagt være noen tilfeller som sorterer under ukjent smittekilde. Som ellers i samfunnet, har det vært avstand som har vært viktigste virkemiddel, kombinert med bruk av munnbind der avstand ikke har vært mulig.

Både foretakene i kollektivtrafikken (togselskap, busselskap, bestillerselskap) og trafikantene har fått betydelig erfaring gjennom pandemien. De siste månedene, inkludert omikron-bølgen, har vist at munnbind og råd om brukshyppighet av kollektive reisemidler fungerer tilstrekkelig som tiltak, og at lovpålagte restriksjoner derfor ikke har vært nødvendig. Trafikantene har redusert smitterisikoen ved å unngå kollektivtrafikk og trengsel – og velge andre transportformer som sykling, gåing og privatbil. Dette har skjedd gjennom hele pandemien, men særlig i perioder med høyt tiltaksnivå. De øvrige kontaktreduserende tiltakene i samfunnet har også bidratt sterkt til å redusere bruken av kollektivtrafikk.

I sum har dette gitt en omfattende økonomisk belastning for fylkeskommuner, togselskap og ekspressbusselskap. Den økonomiske støtten som har vært gitt, har vært helt nødvendig for å ivareta arbeidsplasser og fortsatt drift. Den økonomiske støtten har også bidratt til å redusere smitterisikoen i kollektivtrafikken. Dette fordi den har gjort det mulig å opprettholde tilnærmet fullt rutetilbud i lange perioder, tross lave passasjertall. Dermed har det vært lettere å holde avstand om bord.

Folk har altså unngått kollektivtrafikken, og i tillegg spredd trafikken mer utover dagen, slik at rushtidstoppene har vært mindre. I tillegg har folk i stor grad fulgt oppfordringene om å bruke munnbind når det ikke er mulig å holde en meters avstand, men også ellers, når det er god nok plass til å holde meteren.

Vurdering av nødvendig tid fra beslutning til innføring av tiltak for å kunne innrette seg til justeringer i tiltaksnivå

Denne vurderingen baserer seg på foreslåtte løsning med råd om munnbind og råd om å unngå perioder med trengsel / unngå reiser som ikke er strengt nødvendig – alt etter tiltaksnivå. Spørsmålet blir da hvor mye tid som trengs til å få informasjonen ut til de reisende. Selskapene informerer sine kunder gjennom egne kanaler. Det tar tid å produsere og distribuere spesifikt informasjonsmateriell. Det er særlig utfordrende i helgene/utenfor tradisjonell arbeidstid for trykkerier, utøvende it-ansatte etc. Praksisen som var tidlig i pandemien med pressekonferanser på fredag ettermiddag, for tiltak som skulle være iverksatt få dager etter, f.eks. mandag morgen, var derfor svært krevende.

Etter hvert som myndighetenes informasjonskanaler ble mer kjent, og de reisende mer erfarne med smittevern, kunne foretakene gå over til å gi generell informasjon om smittevernet til de reisende på plakater og lignende, og ellers bedt dem følge de til enhver tid gjeldende smittevernråd.

Dersom myndighetene selv informerer tydelig gjennom sine kanaler, og tiltaket består i informasjon til publikum, som foreslått her, er korte frister noe mer håndterbare.