Gjerding og Kaur deltok i dag på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter i høringen rundt forslaget til statsbudsjett for 2024 i Finanskomitéen på Stortinget.

Vanskelig å få øye på de store prioriteringene

– Spekter støtter nivået på oljepengebruk. Med høy inflasjon som bakteppe er det viktig at vi ikke har en for ekspansiv finanspolitikk. Det er det da heller ingen grunn til, blant annet fordi vi fortsatt har høy sysselsetting og lav ledighet. Årets statsbudsjett fremstår som et nøytralt budsjett hvor det er vanskelig å få øye på de store prioriteringene. Men enda viktigere enn oljepengebruken er det at vi har en økonomisk politikk som opprettholder en høy sysselsetting. Det er viktig at arbeidslinjen gjenvinner sin styrke, innledet Gjerding.

– Mye tyder på at prisveksten er avtagende og det er positivt, ikke minst for de svakeste gruppene i samfunnet, fortsatte han.

Mange frykter en ny prognosebom fra regjeringen

– Med fjorårets prognosebom i mente er det selvfølgelig stor uro blant våre bevilgningsfinansierte medlemmer om forutsetningene for lønns- og prisvekst vil holde, forklare Gjerding videre, og fortsatte:

– Ikke minst er uroen stor blant våre kulturmedlemmer. Men også andre medlemmer melder tilbake om en anstrengende økonomisk situasjon og svake utsikter for neste år med et betydelig omstillingsbehov. Noe kan selvfølgelig repareres i revidert budsjett i mai hvis prognosene slår feil, men ledere må alltid styre etter budsjettet de har fått og må ta krevende beslutninger på grunnlag av virksomhetens nå-situasjon. Ofte vil slike omstillingstiltak medføre redusert tjenestetilbud og at planlagte investeringer blir satt på vent.

– Dette vil vi komme tilbake til i fagkomiteene, varslet han.

Ekstraordinær avgift på høye inntekter må fjernes

Videre var Spekter opptatt av at regjeringen snarest mulig fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850.000 kroner.

– Det er lite endringer i skattepolitikken som treffer våre medlemmer, men også blant våre medlemmer er det skuffelse knyttet til at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter ikke fjernes helt. I en tid der vi er på jakt etter hva som skal være den nye oljen og vi mer enn noen gang er avhengig av spisskompetanse for å hevde oss i den internasjonale konkurransen, blir det helt feil å legge en ekstraskatt på den mest kompetente arbeidskraften. For Spekters medlemsvirksomheter vil økt arbeidsgiveravgift ha en kostnad på rundt 270 millioner kroner i 2024. Den ekstra arbeidsgiveravgiften slår hardest ut for våre samferdselsmedlemmer og ulike deler av virkemiddelapparatet. Det blir derfor mindre penger til nettopp samferdsel og for eksempel arbeidet med innovasjon og nyskaping, forklarte Gjerding.

Omstilling av offentlig sektor må prioriteres

Det siste Spekter tok opp var at vi trenger økt produktivitet og dermed har behov for omstilling, særlig innenfor offentlig sektor.

– Det er positivt at ABE-reformen er avviklet. Men dette må ikke bli en sovepute for manglende omstilling av offentlig sektor. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må offentlig sektor kontinuerlig fornye seg og bli mer effektiv. Skal vi også fremover opprettholde tilstrekkelig høy skattevilje er det viktig å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor som sikrer høy brukertilfredshet i tjenestetilbudet. Økt digitalisering av den offentlige forvaltningen og tjenesteproduksjonen vil kunne forbedre tjenestene og frigjøre ressurser som kan brukes til å levere bedre tjenester, sa Gjerding, og fortsatte:

– Vi må maksimere velferden som vi kan få ut av tilgjengelige ressurser. De store demografiske endringene vi står foran vil gjøre det nødvendig å mobilisere arbeidskraft og innovasjonsevne både i det som i dag regnes som offentlig sektor og det som regnes som privat sektor.

Stort behov for endrede arbeidstidsbestemmelser i helsesektoren

Spekter har lenge påpekt behovet for å få til mer hensiktsmessige arbeidstidsbestemmelser, særlig innenfor helsesektoren, og tok også opp dette under høringen i Finanskomitéen.

– I helse- og omsorgstjenestene er f.eks. dagens arbeidstidslovgivning spesielt krevende, slik det også er påpekt av produktivitetskommisjonen og flertallet i arbeidstidsutvalget og helsepersonellkommisjonen. Det er et felles ønske blant arbeidsgivere og arbeidstakere om å arbeide for å få flest mulig hele stillinger, men dagens arbeidstidslovgivning gjør dette vanskelig og i mange tilfeller umulig. Det er derfor viktig at blant annet regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden avtalefestes eller lovfestes dersom avtale ikke er mulig, presiserte Gjerding.

Les Spekters skriftlige innspill til Finanskomitéen her (PDF, 142KB):

Se opptaket fra stortings-tv her: