Bekymret for kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon
Høring om kunstnermeldingen
– Mange av de offentlig finansierte kulturinstitusjonene er i gang med omfattende omstillings- og nedbemanningsprosesser. Det er behov for en gjenoppbygging av institusjonsøkonomien for å sikre både lederne og kunstnerne nødvendig forutsigbarhet. Det slo spesialrådgiver Åslaug Løseth Magnusson fast under høring om stortingsmeldingen Kunstnarkår.
Åslaug Magnusson og spesialrådgiver Eva Lunde representerte Arbeidsgiverforeningen Spekter under høring om kunstnermeldingen (Meld. St. 22 (2022-23)) Kunstnarkår i Familie- og kulturkomitéen på Stortinget, 14. desember. Spekter representerer mange av de offentlig finansierte kulturinstitusjonene.
Kulturinstitusjonene er motoren i kulturlivet
Magnusson innledet med å rose hvordan meldingen tydelig slår fast den viktige sammenhengen mellom institusjonenes økonomiske rammebetingelser og kunstnerøkonomien, og det faktum at dagens nettverk av profesjonelle kulturinstitusjoner gjør det mulig å virke som kunstner over hele landet.
– Denne sammenhengen påpekes på en god måte i meldingen, samtidig som den også tydeliggjør hvor viktig det er at disse institusjonene blir styrt på armlengdes avstand fra politikken. Det er avgjørende å sikre deres selvstendige ansvar for måloppnåelse, og vi er fornøyde med at Regjeringen vil styrke kulturloven for å sikre dette for fremtiden, sa Magnusson.
Spekter er også fornøyd med at regjeringen vil sikre de økonomiske rammene til institusjonene, som er de viktigste oppdrags- og arbeidsgiverne for kunstnerne.
Skaper et feilaktig inntrykk av dårlige arbeidsvilkår
Derimot reagerer Spekter, som arbeidsgiverforening for en rekke av landets teatre, orkestre, Operaen og NRK, på beskrivelsen meldingen har av arbeidsvilkårene i kulturlivet. Spekter mener kapittel 9, som omhandler arbeidsvilkårene og avlønningen av kunstnere, gir et unyansert og til tider feilaktig inntrykk av kulturlivet som en del av arbeidslivet.
– Meldingen skaper et inntrykk av at kulturlivet nærmest er et utelukkende dårlig arbeidsliv, som vi i Spekter ikke kjenner oss igjen i. Vi mener meldingen snarere burde fremhevet at vi i Norge faktisk har et svært ryddig arbeidsliv i store deler av kulturlivet, der likeverdige parter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har fremforhandlet avtaler om lønns- og arbeidsvilkår også for kunstnerne, slo Magnusson fast.
Restriksjoner i arbeidsmiljøloven gir et dårligere kulturtilbud
Spekter og Magnusson benyttet også anledningen til å etterlyse en grundig gjennomgang av hvordan regjeringens innstramminger i arbeidsmiljøloven, blant annet med innskrenket adgang til bruk av midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft, påvirker hele sektoren.
– Kultursektoren er i sin natur avhengig av fleksibilitet for å sikre kvaliteten, og vi frykter disse innstrammingene vil få store konsekvenser for vårt samlede kulturliv. Vi mener det bør gjøres en gjennomgang av hvordan arbeidsmiljøloven er tilpasset kulturlivets behov for fleksibilitet for å oppnå kvalitetsmålene i kulturpolitikken, sa Magnusson.
Les hele innspillet fra Spekter her: (PDF, 231KB)
Se video-opptak fra høringen i Familie- og kulturkommiteen her: